Nettsider med emneord «Artikler»
Historie handler heldigvis om mer enn detaljer, kuriositeter, og hva som «egentlig» skjedde. Det er dog ikke alltid like klart når historie blir omtalt i offentligheten, heller ikke når det er faghistorikere som uttaler seg. Hvis vi ikke blir flinkere til å formidle kompleksitetene og tvetydighetene i vårt eget fagområde gir vi ikke bare feil inntrykk av historien, vi gir også feil inntrykk av hva det er vi kan. Vi kan mer enn årstall og historisk trivia, og vi må tørre å vise det.
«Historieundervisningen maa ikke som nu være en ørkenvandring; det gjælder at gi ungdommen kjærlighet til historien». Sitatet kunne egentlig vært fra når som helst. Stavingen røper imidlertid at det er av noe eldre dato; fra 1912.
Budskapet som målbæres i overskriften er ikke selvinnlysende, heller ikke ukontroversielt. Sterke argumenter kan føres i marken for å kåre Kalmarunionen av 1397 som norgeshistoriens viktigste. Det var fremfor alt dette aktstykket som la grunnlaget for fedrelandets gradvise undergang, den såkalte «firehundreårsnatten» med selvstendighetstapet fra 1537, som vedvarte frem til det nasjonale gjenreisningsverket i 1814. Men dersom vi med «viktigste» sikter til avtaler som har innebåret positive konsekvenser for landets og nasjonens utvikling, så forsvarer Riksakten nøkternt å kunne regnes blant de gunstigste internasjonale eller mellomstatlige avtaler som Norge noensinne har inngått.
Han kalte det i hvert fall IT og ikke EDB, Jan Oldervoll, men artikkelen «IT – eit paradigmeskifte i historiefaget?» fra 1997 er likevel såpass datert at den har mest nytte som (a) kuriositet (b) levning fra 1990-tallets tenkning rundt teknologi i vitenskapen.
Til lidelsene hengir jeg min miserable ånd, med mindre du snarest ville gi meg et bygg- mål, så jeg av byggmelet kunne lage et brygg å drikke, som medisin i min elendighet.[1]
De gamle grekerne etablerte en gang i det andre millenniet f.kr. en agrarkult hvis årlige møter innebar å ofre og takke for avlinger, og å innta den rituelle kykeon (κυκεών)[2] etter faste. Var den bare en drikk for å bryte fasten, eller porten til dypere innsikt i mysteriene?
Svenskene ville vært lykkelige for denne introduksjonen i artikkelen om Norge, den første som er å finne om vårt land på engelsk Wikipedia. Oppslaget er datert 16. november 2001. Sannsynligvis finnes det noe enda eldre, men det er ikke bevart på nettet.
At medaljen har en forside og en bakside er et forslitt uttrykk, men at en avisbakside brukes til en fast historisk spalte var noe mer uventa. Men det fikk jeg gleden av å oppdage nylig, en vakker dag jeg satt på lærerværelset og kikka i aviser.