Litt om meg

Jeg er utdannet matematiker/informatiker på universitetet i Oslo (UiO) og jobber som webutvikler i webseksjonen på USIT ved UiO.

Meg med bunad

Jeg og bunaden min

Foto: Ole

Jeg har vært instruktør på de eneste sykursene jeg har deltatt på. Jeg har ingen formell utdannelse innen søm, så alt jeg kan har jeg lært fra forskjellige sybøker, av å se hvordan andre plagg er sydd sammen, og selvfølgelig ved å sy selv - alene eller sammen med likesinnede. Jeg har sydd mye og begynte å sy på oldemors gamle sveivesymaskin da jeg var 6-7 år. Deretter fikk jeg låne mammas Husqvarna som var elektrisk og hadde sømmer på forskjellige moduler som kunne kobles til bak på maskinen. Jeg sydde små dukker og dukkeklær. En gang mens jeg gikk på videregående, sydde jeg  en kjole i grønn- og gulrutet stoff. Mønsteret var basert på en busserull jeg hadde kjøpt på loppemarked.

Jeg begynte for alvor å sy da jeg begynte med levende rollespill i 1997. Da ble jeg medlem av Universitetets Rollespillforening, Levende (URL). Der lærte jeg å sy klær i primærsnitt som er veldig greit å begynne med når man ikke har mye erfaring. Se URLs kostymekompendium. Ull er definitivt det letteste stoffet å sy i og anbefales til alle nybegynnere. I tillegg er ull saklig for historiske spill og dessuten varmt for utendørs bruk. Vi arrangerte stoffturer og kjøpte italiensk ullklede i metervis på Kjolesenteret på Lena.

URL dro meg med på flere forskjellige prosjekter som Romerprosjektet der jeg i tillegg til å sy tunika, sydde sko og romersandaler i lær med stålbeslåtte såler, tasker, rustning i både lær og stål og mye tilbehør. Senere ble det empireprosjekt, 1843-prosjekt, 1859-prosjekt og 1905-prosjekt i forbindelse med Operaballet. Jeg sydde på oldemors gamle Singer med sveiv i mange år før jeg til slutt innså at jeg også trengte sikksakksøm, men den gamle Singeren er stadig oppe og synger når jeg syr ting som bare trenger rettsøm. Før bunadprosjektet har jeg sydd underskjørt med 400 meter hampetråd som avstiving, tre korsetter, tre kjoleliv, en trøye (jakke i sen 1700-tallsstil), empirekjole, flere lange skjørt, gallakjole, bluser, mamelukker, skjorter og vamser, halvsirkelkapper og mye annet. I senere tid har jeg sydd mye barneklær, kostymer til karneval, lappet ting som blir hullete, og noen kjoler til meg selv har det blitt når frustrasjonen over utvalget i klesbutikkene er blitt for stor.

Derfor ble jeg veldig frustrert da jeg tilsynelatende ikke skulle få lov til å sy mitt eget kjoleliv og jakke til bunaden. Brodering ville jeg helst unngå, for det har jeg ikke gjort så mye av. Men jeg vil gjøre så mye som mulig selv. Jeg kommer antakeligvis ikke til å strikke strømper, for er det noe jeg har innsett at jeg ikke har tålmodighet til, så er det strikking (og hekling). Jeg har strikket noen få små ting, bl.a et par babysokker til min eldste, og er stum av beundring for de som strikker både jakker og gensere. Jeg trodde aldri jeg skulle komme i mål med de sokkene. Det eneste jeg syntes var morsomt å strikke på dem var hælen!

Av Lise Hamre
Publisert 28. juli 2014 16:35 - Sist endret 6. aug. 2014 11:24

Det skjedde noe rart da jeg bestilte stoff til bunaden: Jeg bestilte garn til strømper og et oppskriftshefte selv om jeg ikke kan fordra å strikke. Da jeg var ferdig med skjortebroderiene i slutten av januar, begynte jeg å strikke strømper. Det som er litt merkelig, er at jeg syns det er morsomt! Det kan ha noe å gjøre med at det ikke er glattstrikk. Det er ikke engang ribbestrikk. Det er et sammensurium av vrang, rett, vridd rett og fletter. Endelig har jeg funnet ut hva som skulle til for å få meg til å like å strikke! Det kan hende at jeg også er blitt mer tålmodig etter all broderingen, men det vil nok stå sin prøve når jeg kommer til foten. Den er i glattstrikk igjen.

Lise Hamre - 3. mars 2015 14:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere