Komme i gang

Trøye og kjoleliv leverte de ikke materialpakke til på husfliden, så de måtte jeg bestille ferdigsydd. Det syns jeg ble unødvendig dyrt og vanskelig, for da måtte jeg dratt ned til Kristiansand for å prøve, så jeg hørte meg for på Haugtussa om de kunne sy den til meg, og det kunne de, men siden jeg har så lyst til å sy alt selv, spurte jeg om det var mulig for dem å bare klippe til meg. Det kunne de ikke, man kunne bare bestille den ferdig sydd, slik var det også i Kristiansand. Hvorfor de ikke vil dette er et mysterium for meg. Eneste mulighet var å bestille metervare fra Mandal og få hjelp av noen som har bunaden, eller mønsteret eller finne ut selv hvordan det skal være. Jeg fikk hjelp av noen som hadde sydd bunaden før.

Jeg fikk ikke plass på kurs i januar som planlagt, men jeg hadde jo håpet å ha bunaden ferdig 4. mai 2014, da jeg skulle i min nieses konfirmasjon, så det var egentlig bare å begynne. For å bøte på kursmangelen, bestilte jeg veildedningstime hos Sidserk systue i Karl Johan i oktober.

23. september 2013 fikk jeg pakke fra Vest-Agder husflid.
Jeg begynte å kaldsvette litt da jeg åpnet pakken, for det sto jo ingen steder hvordan noe skulle monteres. Hjelp. Hva har jeg begitt meg ut på nå? Jeg gikk på biblioteket og lånte alt jeg kunne finne om bunad og bunadsøm.

Jeg trålet nettet for Vest-Agderbunad, men ble ikke belønnet med de store gode oppskriftene som hadde gjort verden så mye enklere. Nei vel, tenkte jeg. Da får jeg lage en selv, etterhvert som jeg finner ut hvordan ting skal/kan gjøres. Jeg håper denne nettsiden kan være til hjelp for andre som ønsker å gjøre det samme. Jeg må samtidig få takke de som har tatt kontakt med meg for å spørre om ting som ikke sto i veiledningen slik at jeg kunne legge det inn.

Jeg skjønner ikke helt Husflidens vegring mot å gi ut påtegnet eller klippet stoff til kjoleliv og jakker. Jeg trodde Husflidens hovedmål var å få vanlige folk til å drive med husflid. Da har jeg problemer med å forstå hvorfor de gjør det så vanskelig for oss som vil og kan gjøre ting selv. Jeg kan ikke tenke meg at vi som vil sy selv er så mange at vi truer livsgrunnlaget til de faglærte. De fleste normale mennesker innser vel at det er lite penger å spare på å gjøre denne store jobben selv, og de færreste har tid i en travel hverdag til å begynne på slike prosjekter. Vi som er gale nok til å gå i gang med egen bunad blir bare frustrerte, opprørske og til tider svært oppfinnsomme når vi ikke får det som vi vil. Det tror jeg ikke Husfliden er tjent med. Jeg vil være medspiller med husfliden, for jeg syns arbeidet de gjør er viktig. Kanskje burde de knyttet til seg ressurspersoner som kan tilgjengeliggjøre husflid?