Høring om innstramninger i utvisningsreglene i utlendingsloven mv.

Utvisning er et svært inngripende tiltak. Eventuelle innstramminger i gjeldende regelverk vil få alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner og krever derfor en grundig begrunnelse. Flere deler av forslaget gir uttrykk for at departementet ikke har foretatt en tilstrekkelig redegjørelse av mulige konsekvenser ved innføring av de foreslåtte endringene. Vi mener forslaget bør forkastes.

Særlig savner vi at departementet foretar en redegjørelse av de objektive skrankene som gjelder for utvisning av EØS-borgere og deres familiemedlemmer.

Flere av straffebudene har en så lav alvorlighetsgrad at det uansett ikke bør kunne danne grunnlag for utvisning. Utgangspunktet bør være at Norge tar selvstendig ansvar for rehabilitering av straffedømte i Norge. Forslaget fremstår som symbolpolitikk som verken er nødvendig eller velbegrunnet.

Vi ønsker også å knytte en kommentar til denne gruppens manglende rett til fri rettshjelp. Straffedømte som blir utvist har ikke krav på fri rettshjelp, selv om gruppen som en helhet har et åpenbart behov for styrket rettssikkerhet. For mange blir frivillige rettshjelptiltak den eneste måten de kan få hjelp i saken. Dette til tross for at behovet for rettssikkerhet er like stort, uavhengig av om personen er utvist for brudd på utlendingsloven eller straffeloven. Et utvisningsvedtak innebærer et alvorlig inngrep i den enkeltes rettsstilling, og inngrepet blir ikke mindre alvorlig av at utlendingen i tillegg har fått en straffereaksjon. Uavhengig av om forslaget vedtas eller ikke må denne gruppen gis fri rettshjelp.

Les høringssvaret her.

Publisert 12. des. 2019 08:43 - Sist endret 11. des. 2020 03:38