Åpning med Hans-Erik Skjæggerud
Parats leder, Hans-Erik Skjæggerud åpnet konferansen. I sin åpning snakket han om den økonomiske situasjonen i Norge. Vi står i fare for å gå inn i en resesjon. Nedgangen i økonomien har hittil rammet oljerelatert næring, men kommer til å bre seg. Nye utfordringer byr imidlertid på nye muligheter. Vi kommer til å ha olje og oljeindustri i flere tiår fremover, men vi blir nødt til å se på alternativer for bygging av den fremtidige norske økonomien. Til tross for at ingeniørene i oljenæringen ikke er like etterspurte, så er det til dels skrikende behov for ingeniører i andre næringer, spesielt i det offentlige.
Et viktig fokus for årets forhandlinger er å opprettholde kjøpekraften. Prisstigningen ligger på ca 2,5%, og oppgjøret må da totalt sett ligge på det samme. Men det viktigste av alt er å opprettholde sysselsettingen. For oss statsansatte er det også veldig viktig å få på plass en løsning for fremtidens tjenestepensjon. Skjæggerud har ikke tro på at alle svarene kommer i år. Dette er en kamp som kommer til å fortsette i flere år fremover, med stadige tilpasninger til endringer i samfunnet forøvrig.
Tall og bakgrunn for årets oppgjør ved Helle Stensbak
Sjefsøkonomi i YS, Helle Stensbak, holdt første foredrag: Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør. Hun startet med et sammendrag fra TBU-rapportene (Teknisk beregningsutvalg). Hovedtema i den foreløpige rapporten er lønnsutvikling i 2015, prisutvikling, utvikling i norsk og internasjonal økonomi, industriens konkurranseevne og inntektsutviklingen for Norge og husholdningene.
Det var lavere lønnsvekst i 2015 enn i 2014. Den nominelle veksten var den laveste siden krigen. Gjennomsnittlig årslønnsvekst i 2015 var 2,8%, mot 3,1 i 2014. Finansnæringen var den av hovedområdene som fikk best lønnsutvikling i 2015, med en årslønnsvekst på 4,2%. Nederst var industriarbeidere med en vekst på 2,5%.
Overhenget til 2016 er anslått til 0,7%. Til 2015 var det 1,4%, og til forrige hovedoppgjør i 2014 var det 0,8%.
Konsumprisene (KPI) økte med 2,1% i 2015. KPI-JAE steg med 2,7%. Selv med en lav nominell årslønnsvekst i 2015 hadde vil altså en reallønnsvekst (lønnsvekst større enn prisstigning). TBU anslår vekst i KPI på 2,5% fra 2015 til 2016. Det er usikkerhet knyttet til oljepris og energipriser. Veksten i KPI-JAE anslås til 3%, grunnet lave olje- og energipriser.
Vekst i realdisponibel inntekt for husholdninger i 2015 var 2,2% (3% i 2014). Regnet per person var veksten 1,5%.
En mye svakere kronekurs har gitt oss en stor bedring i konkurranseevnen, men lønnsveksten ligger fremdeles noe høyere enn våre nærmeste handelspartnere. På topp i 2011 og 2012 var norske lønninger 57% høyere enn hos handelspartnerne, mens de i 2015 var 37% høyere. Kronekursen er hovedårsaken til at dette jevner seg ut. Selv om det er leit å få mindre for kronene når vi er turister, så er dette veldig bra for konkurranseutsatt næring. Landene konkurrerer egentlig om å ha lavest mulig valutakurs, siden dette er bra for landet. En høyere kronekurs ville for oss gjort at den lave oljeprisen hadde fått mye større konsekvenser for Norge som nasjon.
Lønnskostnadsandelen i industrien i Norge er mye høyere i Norge enn hos våre nærmeste handelspartnere I Norge i 2015 gikk 65% av verdiskapningen i industrien til lønn til ansatte, i Sverige gikk kun ca 53% til lønninger. Det vil si at i Sverige går en mye større andel av verdiskapningen til eierne.
Utsiktene til utvikling i norsk økonomi er en svak vekst i norsk økonomi og økt ledighet (ledigheten har gått noe tilbake ved siste måling). Internasjonal økonomi ser ut til å fortsatt ha en svak vekst.
Økonomiske forutsetninger for hovedtariffoppgjøret 2016 ved Kjell Morten Aune
Direktør og sjefsøkonom fra Spekter, Kjell Morten Aune, holdt et foredrag om økonomiske forutsetninger for årets hovedtariffoppgjør, sett fra arbeidsgiversiden i Spekter.
Aune fortalte om viktigheten av Kina i den internasjonale økonomien. Lønnsveksten i Kina har vært formidabel de seneste årene. Ettbarnspolitikken har før til å fødselstallene er kraftig redusert, men det fører også til at de går en eldrebølge i møte som er mye verre enn den vi går mot i Norge. De har også et problem med at andelen guttebarn har vært uforholdsmessig stor. Det går derfor mot vanskeligere økonomiske tider i Kina.
Det forventes at det neste vekstlandet blir India. "The Tiger economy". Det ser også ut til at det går mot lysere tider i USA, og med USAs posisjon i verdensmarkedet gjør at det er utviklingen der som er viktigst.
Det er fortsatt krevende i Syd-Europa, men det går nå mot en bedring etter finanskrisen.
Flyktningestrømmen vil også påvirke økonomien til Norge og våre nærmeste handelspartnere. Men selv om det kommer flere til Norge nå, så er det andre land, deriblant Sverige, som har tatt inn langt flere.
Fra 2001 til nå har lønnsveksten i Norge vært på ca 80% (nominell økning). Prisveksten i samme periode har vært på 30%. Den sterke lønnsveksten ga lenge store utfordringer for konkurranseutsatt industri. Valutasvekkelsen er nå så sterk at det nesten fullt ut motvirker lønnsveksten etter 2001. Men valutaen kan raskt endre seg igjen.
Spekter venter en fortsatt lav økonomisk vekst i Norge i 2016, hovedsaklig grunnet fortsatt lav oljepris. De venter noe høyere arbeidsledighet, men med store regionale forskjeller. SSB venter en ledighet på 2015-nivå i 2017, men med en topp i 2016. Rogaland er sterkt rammet, mens Hedmark og Oppland har lavere ledighet nå enn de hadde for ett år siden.
Det ventes fortsatt svært lavt rentenivå, og en prisvekst på samme nivå som i 2015.
Svak norsk økonomi innebærer at det forventes en lav ramme i frontfaget. Enda lavere enn 2015.
Sist gang vi hadde lønnsvekst under 2,7% i Norge var 1935 (med unntak av 1943, men da var det ikke lønnsforhandlinger).
LO og NHO har ført samtaler med sikte på å finne en samlet pensjonsløsning for hele norsk arbeidsliv. Disse samtalene har nå strandet. Pensjon blir derfor antagelig ikke et tema for frontfaget i år. I 2017 skal AFP evalueres, og videre diskusjoner kommer trolig i 2018. I 2017 er det både stortingsvalg og valg av LO-leder.
Utfordringer og prioriteringer til hovedtariffoppgjøret
Bjørn-Are Sæther og Odd Jenvin fra Parat gjennomgikk tariffundersøkelsen som ble sendt ut til alle tillitsvalgte i september. Den ble sendt ut til 2363 tillitsvalgte. 943 svarte (totalt).
På spørsmål om lønn angis at lønn er en viktig motivasjonsfaktor (5,07 poeng av 6 hvor 6 er veldig viktig og 1 er uviktig). Om ulike tillegg er en betydelig del av lønnen, så gir dette 1,89. Det ansees derfor som en ubetydelig del av lønnen i statlig sektor. Ulike arbeidsgoder scorer 3,13.
Generell lønnsutvikling for de tillitsvalgtes medlemmer sees som middels (3.3).
I valget mellom sentrale og lokale forhandlinger mener 58,8% at begge deler er viktig. 24,2% vil ha bare sentrale forhandlinger, og 14,5% bare lokale.
Flertallet i undersøkelsen er fornøyd med dagens pensjonsordning. Dette kan sees i sammenheng med at aldersfordelingen på svarene har tyngde mot de eldre arbeidstakerne.
Flertallet (ca 60%) av de som har svart ønsker lengre arbeidsdager i bytte mot lengre friperioder.
De fleste (ca 60%) er negative til en større variasjon i når på døgnet arbeidstiden legges til.
77,2% mener det er helt uaktuelt med arbeid i helger og på helligdager.
ca 53% mener det er gerit å jobbe over 40 timer per uke så lenge dette gir lengre friperioder.
Den viktigste utfordringen med hensyn til arbeidstid er arbeid som ikke blir kompensert for. Dette kan for eksempel være at man sitter å lese e-post hjemme.
I livsfasetilpasninger er det mulighet til arbeidstidsreduksjon som scorer høyest, liltt høyere enn mulighet til lønnet permisjon for å ivareta syke foreldre/pårørende. Utvidet svangerskapspermisjon scorer lavest (men likevel over middels viktig).
Til tross for at flertallet er fornøyd med pensjon, så mener de tillitsvalgte avslutningsvis at pensjon er det viktigste punktet i de kommende forhandlingene. Nummer to er likelønn mellom kjønn.
Parat ser at det er tre særskilte utfordringer i staten fremfor året forhandliger
- Offentlig tjenestepensjon
- Uklart i hvilken form og på hvilket nivå pensjon vil kunne bli et tema
- Uklar lønnsstatistikk
- Lønn for ansatte i staten har fram til nylig blitt registrert i Statens sentrale tjenesteregister. KMD har besluttet at man i stedet vil benytte lønnsstatistikk som er rapportert inn til Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Denne måten å registrere lønn samsvarer ikke med statens lønnssystem.
- Resirkulerte midler
- Staten og arbeidstakerpartene har ikke kommet til enighet hverken om hvordan størrelsen på de resirkulerte midlene beregnes, og heller ikke hvordan de skal fordeles.
Parats økonomiske krav i statlig sektor som er sendt YS er:
- Generelt tillegg til alle på A-tabellen.
- Avsetning til lokal pott. Den lokale potten, inkludert resirkulerte midler, bør være minimum 0,75% av lønnsmassen.
- Parat ønsker ikke å prioritere avsetning til justeringsforhandlinger, men vil fremme krav på enkelte stillingskoder i tilfelle justeringsforhandlinger eller justeringselementer i det sentrale oppgjøret blir aktuelt.
- Avsetning til særskilte potter til lokal fordeling under forutsetning av at helheten i oppgjøret er ivaretatt.
- Hovedtariffavtalen bør utformes på en måte som gjør at det skal gjennomføres lokale forhandlinger etter 2.3.3. årlig, under forutsetning av at det enten sentralt er avsatt midler, eller at lokal arbeidsgiver har avsatt egne midler til lokal pott.
Det bør vurderes om det kan implementeres virkemidler som særlig kan benyttes i de tilfellene der den lokale potten er liten, og det er ressurskrevende å gjennomføre lokale forhandlinger.
Følgende innspill er sendt til Fellesbestemmelsene:
- Parat mener det tariffpolitiske arbeidet for å styrke likelønn må videreføres og krever at det skal gis lønnstillegg for ansatte som er tilbake i stilling etter minst 5 måneders foreldrepermisjon
- Parat mener det skal lønne seg å bygge kompetanse
Arbeidsgiverstrategier og generelle prioriteringer i 2016 ved Gisle Norheim
Statens personaldirektør, Gisle Norheim, holdt et innlegg om den nye arbeidsgiverstrategien for staten. "Moderne og attraktiv - rekruttere, utvikle og beholde kompetanse".
Målet med arbeidsgiverpolitikken i staten bygger på forvaltningsverdiene, og skal bidra til at staten er en moderne og attraktiv arbeidsgiver, som kan rekruttere, utvikle og beholde gode medarbeidere og løse sitt samfunnsoppdrag.
Hovedutfordringer for KMD (APA), rapportert av virksomhetene i staten i en høring:
- Vi må bli tydeligere på hva staten står for som arbeidsgiver
- Virksomhetene må få større innflytelse over arbeidsgiverpolitikken
- Vi må særlig gi virksomhetene bedre støtte til omstilling
- Vi må bli bedre til å dele kunnskap, både fra KMD til virksomhetene og mellom virksomhetene i staten.
Arbeidsgiverstrategien har tre hovedstrategier:
- Styrke virksomhetenes rolle og innflytelse
- Profesjonell og tydelig sentral arbeidsgiver
- Resultatorienterte virksomheter og aktivt medeierskap
Statsansattes bidrag til verdiskapningen ved Victor Norman
Professor Victor Norman fra NHH stiller spørsmålet: Skaper statsansatte verdier? Og i så fall hvordan?
Vi lever av hverandres arbeid. Det sentrale ved verdiskapning er det samvirke vi får ved at forskjellige personer løser forskjellige oppgaver. Dette samlet gir verdiskapning. Det er mange oppgaver som må løses i samfunnet samtidig.
Alt noen setter pris på, er verdifullt. Og hva vi setter pris på, avslører våre handlinger. I Hakkebakkeskogen går Morten Skogmus rundt og samler nøtter, men Klatremus går rundt og spiller gitar og synger. Begge driver verdiskapning. Klatremus får mat av andre, som setter pris på hans musikk. Når vi velger en kveld hjemme fremfor å jobbe overtid, så gjør vi dette fordi vi setter pris på vår fritid. Hvor mye vi jobber, hva vi kjøper i butikken, hva vi bruker fritiden til, hvem vi omgås og hvem vi stemmer på ved valg viser hva vi setter pris på.
Det er ikke noe verdiskapningshierarki. Ja, vi trenger et sterkt næringsliv for å finansiere stat og kommune og velferdsordningene. Men vi trenger også barnehager, skoler, veier og alt det andre stat og kommune driver med for å få et sterkt næringsliv. Av og til kan vi til og med trenge statlig regulering for å få nyskapning i næringslivet.
Skaper Staten verdier? Ja, flertallet setter stor pris på den. Partier til nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep har aldri hatt flertall i Norge. De har heller ikke nådd en støtte på 1/4. Selv ikke slått sammen med partier som har mer moderate programmer for det samme, har de hatt støtte av halve befolkningen. Det er allikevel knapt ideologiske spor i statlig sysselsetting. Alle regjeringer øker statsforvaltningen.
Vi klager stadig over staten i hverdagssamtalen, men det gjør vi også over Kiwi og Rema1000. Vi går likevel tilbake og handler våre dagligvarer.
Hvordan skaper staten verdier?
1. Statlig tjenesteytelse
- Høyere utdannelse
- Helsetjenester
- Arbeid og velferd
2. Styring og myndighetsutøvelse
- Lovgivning
- Styring
- Håndhevning
Rundt 70% av de ansatte i staten jobber med tjenesteytelse. Dette har en åpenbar verdi.
Men hva er verdien av arbeidet til de 30% som jobber med styring og myndighetsutøvelse? Denne verdiskapningen er minst like stor som de som jobber med tjenesteytelse. Det vises til boken "The Origins of Power, Prosperity av Poverty. Why Nations Fail". Mafiasystemer oppstår i samfunn hvor det er mangel på kontroll. De tilbyr da et sine tjenester for å få et system i samfunnet. Dette er systemer som holder tilbake utvikling. Nasjoner med en svak statlig styring, som Haiti, Madagaskar, Venezuela og Zimbabwe har hatt en negativ vekst i BNP pr hode fra 1960 frem til i dag. Dette er nasjoner som er styrt av forskjellige bandittorganisasjoner. Land med gode statlige institusjoner har hatt en meget god utvikling i samme periode.
Og våre institusjoner er gode. I følge World Economic Forum (2014) er Norge nr 11 i verden. Transparency International rangerer Norge på 5. plass. Den norske modellen gir gode resultater, og staten og dens ansatte er viktige deler av modellen. Hva nå enn essensen i modellen måtte være! Likhet, velferd og medvirkning? Erkjent interessefelleskap? Åpenhet og tilpasningsevne?
Så konklusjonen er klar (og som bestilt): De statsansatte er viktige bidragsytere til verdiskapningen. Men må de være ansatt i staten for å løse de samme oppgavene? Svaret er sammensatt. Det er i og for seg ingen naturlig grunn til at universitetslærere, sykehusleger eller arbeidsformidlere skal være statsansatte. Men det er naturlig at de har sin eier som arbeidsgiver; derfor er det naturlig at de er ansatt i staten så lenge vi velger å la staten eie universitet, sykehus og arbeidskontorer. Det er derimot tungtveiende grunner til at politifolk, militære, kemnere og dommere er statsansatt.
For andre avhenger det av hva vi mener med "statsansatt". Mener vi bare personer som har staten som arbeidsgiver (og har samme lønns og arbeidsvilkår som arbeidslivet forøvrig)? Eller mener vi ansatte med spesielle lønns- og arbeidsvilkår?
En prognose er; Veggen mellom statsansatte og andre vil fortsatt bestå, men den vil flyttes. De i staten som jobber med styring og myndighetsutøvelse vil måtte være statsansatte med spesielle ansettelses-, lønns-, og arbeidsvilkår. Fortsatt spesielt oppsigelsesvern; men sannsynligvis med bedre lønn og dårligere pensjon enn i dag. De i staten som jobber med tjenesteytelse vil fortsatt være statsansatte, men de vil etterhvert måtte få samme lønns- og arbeidsvilkår som deres kolleger i privat sektor. Og med stor mobilitet inn og ut av staten.
Norwegian-konflikten - The true story ved Thore Selstad Halvorsen
Thore Selstad Halvorsen, forhandler i Parat, fortalte om pilotstreiken 2015 fra arbeidstakernes ståsted.
Pilotstreiken 2015 - Hva, hvem og hvorfor...
Det siste først: Årets forhandlinger i Norwegian er avsluttet, og det er ikke nye forhandlinger før mot slutten av 2017. Det er trygt å bestille reise nå.
I likhet med hva Kjos sa i sin bok, så er dette historien slik Thore oppfatter det.
Bjørn Kjos forteller i sin bok "høyt og lavt" at han følte seg sviktet. Thore mener det ikke er så mye i boken som er sant.
Det står i boken at Kjos oppfattet pilotenes krav slik at pilotene ønsket å legge ned alle ti baser utenfor Norge, og at pilotene skulle overta den kommersielle styringen av selskapet.
Kjos mener at det var oppspinn fra pilotene når de sa at de var bekymret for at selskapet de var ansatt i skulle gå konkurs (29. mai). I referat fra møte med tillitsvalgte 5. februar fortalte ledelsen i selskapet at man risikerte å stå overfor en konkurs.
Når Kjos i forskjellige fora forteller usannheter, så er det vanskelig for de andre partene å fortelle sannheten fra lukkede møter.
Rundt 2010 bestemte Kjos seg for at Norwegian skulle erobre verden. Frem til da var målet å stoppe på 16 fly. Nå har Norwegian over 100. Norge ble for lite, små selskaper i Sverige og Danmark ble kjøpt opp, og en ny holdning til de ansatte viste seg.
Første tariffavtale i 2010 ble forhandlet fredelig. Sverige og Danmark ble skrevet inn i avtalen, og NHO skrev under på avtalen.
I forhandlingene 2012 var det vanskeligere, og Kjos forsikrer om at innleie av piloter er for en overgangsfase, og at alle skal bli fast ansatte. Høsten 2012 bestemmer selskapet ensidig å endre pensjonsavtalen. Dette er et brudd på avtale, og dette ble de også dømt for i retten.
NHO benektet i debatt i NRK at de dokumenterbare avtalene eksisterte.
Alle ansatte fikk en SMS før pilotstreiken, hvor det ble forklart at dersom forhandlingene gikk til konflikt, så ville selskapet bli nedlagt, og alle ansatte sagt opp (ikke driftsselskapet, men selskapet pilotene var ansatt i).
Norwegian Air Shuttle består av mer enn 25 hel- og deleide selskaper, som leverer bemanning og tjenester til hverandre. Etter streiken ble det opprettet tre nye selskaper som pilotene ble flyttet til. Det var tilbud om ekstra lønn for de som sa opp sin organisasjonstilknytning.
Kjos forklarer oppsplittingen med at den er nødvendig for å få flere trafikkrettigheter for å kunne fly mellom destinasjoner utenfor Norge. Luftfartstilsynet har bekreftet i e-post til Parat at dette er feil.
Hva handlet streiken om?
- Reell arbeidsgiver - oppsplitting og ansvar?
- Tariffavtalen - lojalitet?
- Faste ansettelser - nedbemanning?
- Faste ansettelser - Sverige og Danmark overføres til vikarbyrå
Piloter opplever å få beskjed om at bemanningsselskapet de er ansatt i ikke har flere oppdrag til de, selv om ny pilot blir leid inn fra et annet av datterselskapene. NAS mener de står fritt til å leie inn piloter og kabinansatte på tross av tariffavtaler (som sier det motsatte).
I Sverige har Norwegian oppdaget at siden det er så mye bry med å ha ansatte, så sa de opp alle kabinansatte, og leide inn fra bemanningsbyrå. Dette er en tilpasning av arbeidslivet vi ikke ønsker i Norge, og derfor er det viktig å stoppe dette i starten. Ellers ender vi med et arbeidsliv hvor de ansatte ikke har rettigheter. Modellen til Kjos fungerer i alle typer bedrifter!
Oppskrift på en "moderne" bedrift:
- Splitt opp selskapet... ansvar må pulveriseres
- Hvis ansatte lager bråk, splitt opp igjen...
- Påstå at datterselskaper kun leverer tjenester...
- Kjøp tjenester av andre til de ansatte skjønner sitt eget beste...
- Påstå at du ikke kan styre egne datterselskaper...
- Hvis publikum reagerer, svar med at du må jo få lov til å konkurrere... med en koselig latter.
Avslutning ved Turid Svendsen og Hans-Erik Skjæggerud
Leder Hans-Erik Skjæggerud og forhandlingssjef Turid Svendsen avsluttet konferansen.