Leder i Parat Hans-Erik Skjæggerud la fram data fra en medlemsundersøkelse om overvåking på arbeidsplassen. Det mest spesielle funnet er at selv om ansatte har tidsregistrering så svarer de fleste at det jobbes mer enn registreringen viser. "Vi vet ikke hva dette svaret kommer av", sier Skjæggerud. Men vi som er ansatt på UiO aner vel at det har å gjøre med at HR-portalen ved UiO automatisk sletter timer som går ut over normalarbeidstiden.
De ansatte svarer også at de vet lite om hvordan sikkerhetssystemene fungerer og hvilken informasjon som lagres. Slike saker drøftes når de blir innført, men ved UiO er det ikke noe system for jevnlig evaluering i etterkant. Et eksempel på slike systemer er UiOs nøkkelkort. I møtet kom det fram at det registreres at et kort blir brukt når eieren taster inn kode. Dette lagres i fjorten dager. "Dette er faktisk kortere tid enn det loven gir anledning til - veldig bra!", kommenterte direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon. Han mener at UiO generelt holder seg godt innenfor gjeldende lover og regler mht. overvåking og kontroll av de ansatte. Paneldeltakerne merket seg at de ansatte ikke vet hvordan de ulike systemene fungerer, og vil jobbe med å få lagt ut informasjon om dette.
Tilhørerne i møtet fikk vite at ingenting fra ansattes personalmapper slettes hvis man slutter ved UiO, og at også dette er i tråd med gjeldende lover. Det skal fremgå hvilke år du har jobbet ved UiO, og hva du har tjent", sa assisterende HR-direktør ved UiO, Johannes Falk Paulsen. Ole Martin Nodenes mener at det er problematisk at ingenting slettes. Han vil ta opp med UiO om det er hensiktsmessig at for eksempel møtereferater fra personalsaker skal bli liggende.
UiO leser ikke innholdet i de ansattes e-post, og det er strenge prosedyrer for at arbeidsgiver skal få slik tilgang. Dette er så strengt at selv om en ansatt dør, er det bare i helt spesielle tilfeller at UiO vil anmode de pårørende om å få innsyn i den avdøde ansattes e-post.
