Var det verdt det?
Parat/YS har nylig vært gjennom en 9 dager lang storstreik i staten; den første storstreiken på 28 år. Ved UiO hadde vi drøyt 50 medlemmer ute i streik.
En streik rammer ofte tredjepart, samtidig som det er en enorm påkjenning for organanisasjonen og de streikende. Etter en streik er det naturlig å stille seg spørsmålet om det var verdt det.
For egen del vil jeg si et utvetydig JA.
Dette fordi vi fikk fastsatt at "Frontfagsmodellen" fortsatt gjelder for lønnsdannelse i statlig sektor. Vi fikk et stort generelt tillegg for alle statsansatte slik at det blir reallønnsvekst for alle. På toppen av det blir det en god pott i årets lokale forhandlinger.
Av endringer i rettigheter vil jeg trekke frem at alle som har vært i foreldrepermisjon nå skal tilbys en samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling.
Dessuten vil vi tillitsvalgte nå få innsyn i tariffavtaler hos innleiebedrifter. Dette har vi etterlyst lenge ved UiO, spesielt overfor renholdsbransjen hvor vi ønsker å vite hva slags lønns- og arbeidsvilkår de innleide renholderne har.
Ole Martin Nodenes (Foto: Jan Unneberg)
Som del av YS-stats forhandlingsutvalg fikk jeg følge årets forhandlinger fra innsiden og kunne vurdere fasene som førte oss ut i storstreiken.
Et gjentagende element har vært at staten som arbeidsgiver ikke har vært opptatt av å utvikle staten som arbeidsplass, men istedet kun holde lønnsutgiftene på et minimum.
Staten formulerte ikke et konkret krav på vegne av sine ansatte gjennom de 2 mnd. som gikk fra forhandlingene startet, gjennom meklingen med Riksmekleren og streiken til Riksmekler la frem en skisse som YS, LO og Akademikerne godtok på morgenfristen 2. juni.
For meg er det et stort tankekors at staten tilsynelatende ikke har noen plan eller mening med sine ansatte som de kan synliggjøre i et krav.
Av
Ole Martin Nodenes
Publisert 7. juni 2012 09:11
- Sist endret 7. juni 2012 10:33
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere