Siden 1974 har JURK gitt rettshjelp til over femti tusen kvinner. Erfaringene JURK får gjennom den praktiske rettshjelpen brukes i det rettpolitiske arbeidet. Dette har vært, og er, selve bærebjelken i ideologien som ligger bak JURKs eksistens. Vår kunnskap om kvinners faktiske rettslige situasjon må videreformidles til samfunnet, og på den måten får rettshjelpen en betydning utover den konkrete hjelpen den enkelte kvinne får.
JURKs erfaringer gjennom flere tiår viser at verken et kjønnsnøytralt lovverk eller likestillingsloven er noen garanti for kvinners frigjøring, heller ikke for kvinners likestilling med menn.
De kvinnelige studentene ved det juridiske fakultetet i Oslo opprettet i 1972 en kvinnesaksgruppe. I 1974 startet kvinnelige jurister og studenter i kvinnesaksgruppa ved det juridiske fakultet i Oslo organisasjonen «Fri rettshjelp for kvinner». Oppstarten var et resultat ev et forskningsprosjekt som avdekket at kvinner hadde en utbredt mangel på kunnskap om sine rettigheter. Videre viste forskningsprosjektet at kvinner hadde vanskeligheter med å benytte kunnskap om rettsreglene i sin egen situasjon. I 1978 ble navnet på organisasjonen endret til Juridisk rådgivning for kvinner – JURK – fordi det gamle navnet lett kunne forveksles med Kontoret for Fri Rettshjelp.
JURKs formål var den gang å bekjempe kvinneundertrykking og bedre kvinners rettsstilling. Målsettingen med arbeidet i JURK ble definert som:
- å gi gratis juridisk rådgivning.
- å undersøke rettshjelpsbehovet for kvinner.
- å undersøke og forbedre kvinners rettslige stilling.
- å gi juridiske studenter trening i praktisk, juridisk arbeid.
Gjennom rådgivningsgruppen «Fri rettshjelp for kvinner» møtte jusstudentene mange kvinneskjebner, og for mange kommende jurister var det en innsiktsfull bevisstgjøring i det gap som kan eksistere mellom den formelle og den materielle juss, om avstanden mellom å ha rett og får rett.
Erfaringene fra rådgivningssakene ga grunnlag for utvikling av kvinneretten. Det var spirene til en feministisk analyse av rettssystemet som her ble lagt. Kvinneretten (opprettet som eget fag ved UIO i 1974 som først i Europa) og resten av den kritiske jussbevegelsen avslørte at juss innebærer verdivalg, og at rettskildene slett ikke er så objektive som jurister liker å fremstille dem; de har tvert imot evne til å legitimere det bestående.
Utover 70-tallet kom en del avkjønnet lovgivning , der menn mistet særfortrinn, f.eks ny odelslov i 1974 med lik plass i odelsrekken for jenter og gutter, ny navnelov i 1979 der mannens fortrinnsrett til å gi hustru og familie etternavn ble fjernet. Lov om selvbestemt abort kom i 1975 – her blir kvinners rett til å bestemme over egen kropp fastslått. Likestillingsloven kom i 1978, men ble sterkt kritisert av tidligere jurkere som pekte på at loven gav likhet på papiret, men fortsatt ulikhet i praksis.
Menneskerettigheter med kvinneperspektiv hørte ikke med til de kvinnerettslige sentrale emner på begynnelsen av 70-årene. FNs Kvinnekonvensjon (CEDAW) ble vedtatt i 1979 og trådte i kraft i 1982. Den er ratifisert av 162 land, men mange har reservert seg mot sentrale bestemmelser, slik at det i praksis blir lite igjen av forpliktelser.
Lovverket er i dag formelt kjønnsnøytralt. Ved praktiseringen viser det seg imidlertid at kvinner ofte kommer dårligere ut av konfliktsituasjoner enn menn. Dermed vil formelt kjønnsnøytrale lovregler ikke føre til reell likebehandling.
I 1975 hadde «Fri Rettshjelp for kvinner» 27 medarbeidere og behandlet 265 saker. I 2000 hadde JURK 17 aktive medarbeidere og behandlet godt over 3000 saker. I 2018 hadde JURK 24 aktive medarbeider og behandlet godt over 6000 saker. Det er en stadig økning i antall henvendelser, og kapasiteten er ikke stor nok til å hjelpe alle.