JURKs historie

Siden 1974 har JURK gitt rettshjelp til over femti tusen kvinner. Erfaringene JURK får gjennom den praktiske rettshjelpen brukes i det rettpolitiske arbeidet. Dette har vært, og er, selve bærebjelken i ideologien som ligger bak JURKs eksistens. Vår kunnskap om kvinners faktiske rettslige situasjon må videreformidles til samfunnet, og på den måten får rettshjelpen en betydning utover den konkrete hjelpen den enkelte kvinne får.

Bilder av ansatte hos JURK

JURKs erfaringer gjennom flere tiår viser at verken et kjønnsnøytralt lovverk eller likestillingsloven er noen garanti for kvinners frigjøring, heller ikke for kvinners likestilling med menn.

De kvinnelige studentene ved det juridiske fakultetet i Oslo opprettet i 1972 en kvinnesaksgruppe. I 1974 startet kvinnelige jurister og studenter i kvinnesaksgruppa ved det juridiske fakultet i Oslo organisasjonen «Fri rettshjelp for kvinner». Oppstarten var et resultat ev et forskningsprosjekt som avdekket at kvinner hadde en utbredt mangel på kunnskap om sine rettigheter. Videre viste forskningsprosjektet at kvinner hadde vanskeligheter med å benytte kunnskap om rettsreglene i sin egen situasjon. I 1978 ble navnet på organisasjonen endret til Juridisk rådgivning for kvinner – JURK – fordi det gamle navnet lett kunne forveksles med Kontoret for Fri Rettshjelp.

JURKs formål var den gang å bekjempe kvinneundertrykking og bedre kvinners rettsstilling. Målsettingen med arbeidet i JURK ble definert som:

  • å gi gratis juridisk rådgivning.
  • å undersøke rettshjelpsbehovet for kvinner.
  • å undersøke og forbedre kvinners rettslige stilling.
  • å gi juridiske studenter trening i praktisk, juridisk arbeid.

Gjennom rådgivningsgruppen «Fri rettshjelp for kvinner» møtte jusstudentene mange kvinneskjebner, og for mange kommende jurister var det en innsiktsfull bevisstgjøring i det gap som kan eksistere mellom den formelle og den materielle juss, om avstanden mellom å ha rett og får rett.

Erfaringene fra rådgivningssakene ga grunnlag for utvikling av kvinneretten. Det var spirene til en feministisk analyse av rettssystemet som her ble lagt. Kvinneretten (opprettet som eget fag ved UIO i 1974 som først i Europa) og resten av den kritiske jussbevegelsen avslørte at juss innebærer verdivalg, og at rettskildene slett ikke er så objektive som jurister liker å fremstille dem; de har tvert imot evne til å legitimere det bestående.

Utover 70-tallet kom en del avkjønnet lovgivning , der menn mistet særfortrinn, f.eks ny odelslov i 1974 med lik plass i odelsrekken for jenter og gutter, ny navnelov i 1979 der mannens fortrinnsrett til å gi hustru og familie etternavn ble fjernet. Lov om selvbestemt abort kom i 1975 – her blir kvinners rett til å bestemme over egen kropp fastslått. Likestillingsloven kom i 1978, men ble sterkt kritisert av tidligere jurkere som pekte på at loven gav likhet på papiret, men fortsatt ulikhet i praksis.

Menneskerettigheter med kvinneperspektiv hørte ikke med til de kvinnerettslige sentrale emner på begynnelsen av 70-årene. FNs Kvinnekonvensjon (CEDAW) ble vedtatt i 1979 og trådte i kraft i 1982. Den er ratifisert av 162 land, men mange har reservert seg mot sentrale bestemmelser, slik at det i praksis blir lite igjen av forpliktelser.

Lovverket er i dag formelt kjønnsnøytralt. Ved praktiseringen viser det seg imidlertid at kvinner ofte kommer dårligere ut av konfliktsituasjoner enn menn. Dermed vil formelt kjønnsnøytrale lovregler ikke føre til reell likebehandling.

I 1975 hadde «Fri Rettshjelp for kvinner» 27 medarbeidere og behandlet 265 saker. I 2000 hadde JURK 14 aktive medarbeidere og behandlet godt over 3000 saker. Det er en stadig økning i antall henvendelser, og kapasiteten er ikke stor nok til å hjelpe alle.

Våre foredrag

Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, tilbyr foredrag til minoritetskvinner om rettigheter og plikter. Foredragene er gratis.Kunnskap og informasjon om rettigheter i Norge er en forutsetning for å kunne hevde sin rett og delta i samfunnet på lik linje med andre.

En viktig del av JURKs arbeid består derfor i å drive rettsopplysning. Dette gjøres gjennom foredrag og individuelle råd og veiledning.

JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) tilbyr gratis foredrag til minoritetskvinner.

Hver økt etterfølges av et klientmottak, der vi gir individuelle råd og veiledning i enkeltsaker. Til noen av foredragene er det lagd arbeidshefter dersom man ønsker å jobbe mer med temaene i etterkant av foredragene.

Vi tilbyr tre foredrag:

  1. Innføring i arbeidsrett og diskriminering. Dette foredraget tar for seg de viktigste reglene som gjelder i arbeidslivet. I tillegg omhandler det diskriminering. Foredraget holdes for minoritetskvinner som er på nivå 2 og 3. Foredraget passer også for kvinner som kan godt norsk, men som ønsker mer informasjon om arbeidsrett.
  2. Innføring i norsk rett. Temaene som behandles er utlendingsrett, ekteskap og skilsmisse, barn og foreldre og vold og mishandling. Foredraget holdes for kvinner som ligger på norsk nivå 2.
  3. Innføring i familie og barnerett.
  4. Vold og mishandling. Dersom foredraget strekker seg over én time
    omhandler foredraget også info om barnevernet.

Hvordan booke oss?

Vi er svært fleksible og holder foredrag både på dag- og kveldstid. Vi holder hovedsakelig foredrag i Oslo og omegn. Vi er svært fleksible og kan holde foredrag i alle typer lokaler. Vi kan holde foredrag for både små og store grupper.

Vi holder foredrag ved av PowerPoint. Vi har mulighet til å medbringe egen PC, men er avhengige av en prosjektor/fremviser. Hvis det ikke er tilgang til prosjektor/fremviser kan vi også vise foredraget på overhead, eller vi kan skrive ut ark til deltakerne.

Dersom ingen av standardforedragene passer, kan vi vurdere om vi har kapasitet til å skreddersy et foredrag som passer for den aktuelle forsamlingen.

Foredragene retter seg mot kvinner og vi anbefaler rene kvinnegrupper. Vi kan holde foredrag for menn, men da som en adskilt gruppe. Om det ikke er mulig å dele kvinner og menn, kan vi unntaksvis holde foredrag for samlede grupper.

Vi har dessverre ikke mulighet til å medbringe tolk, men kan holde foredrag med tolk dersom gruppen selv stiller med dette.

Klientmottak

Etter hvert foredrag har vi klientmottak. Klientmottaket kan skje på det samme lokale som foredraget holdes i eller i et annet rom dersom vedkommende ønsker det. Dette er selvfølgelig forutsatt at det er et eget rom tilgjengelig.

På klientmottaket kan vi ta inn nye saker fra deltakere som har konkrete spørsmål som de ønsker å få svar på. Hvis deltagerne har noen saker de trenger hjelp med kan vi ta inn saken på stedet. Vi registrerer navn, kontaktinformasjon og sakens faktum. Saken blir tatt med tilbake til våre lokaler hvor en av våre saksbehandlere vil jobbe videre med den. Vi har kun skriftlig saksbehandling, og kan dessverre ikke gi tilbakemelding til klientene uten å ha arbeidet med saken i saksbehandlingsgruppene først.

Jussambassadør-prosjektet

JURK driver et prosjekt kalt Jussambassadørene. Gjennom dette prosjektet følger vi en såkalt «train the trainers»-modell, som innebærer at vi gir juridisk opplæring til ressurspersoner (jussambassadører) i det polske og det thailandske miljøet i Norge. Ressurspersonene vil igjen videreformidle informasjonen vi gir dem til sine miljøer.

Per i dag følger vi opp mellom 35 og 40 jussambassadører, og vi antar at vi på denne måten når minimum 800 – 1000 personer med rettighetsinformasjon. Blant annet har vi holdt foredrag om gjeld og økonomisk vold, om rettigheter ved skilsmisse og død og om vold mot kvinner.

I forbindelse med jussambassadør-prosjektet arrangerer JURK hvert år et seminar, hvor jussambassadørene får en innføring i ulike rettsregler, samt opplæring i å holde foredrag innen ulike rettslige tema. I tillegg utarbeider vi en rekke brosjyrer på ambassadørenes morsmål om rettsregler og praktisk informasjon om hvor man kan få juridisk bistand.

Jussambassadørene videreformidler denne kunnskapen til sine miljøer. Fordi ambassadørene er bosatt i hele Norge, når vi også klienter over hele Norge. Mange av disse er bosatt på steder langt unna kontorene til ulike rettshjelpstiltak.

Prosjektet drives i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og delfinansieres av dem.