Levende rollespill i Norden
Grunnlaget for levende rollespill ble ikke overraskende lagt i Amerika og Storbritannia. Levende rollespill springer ut fra to tradisjoner. Den eldste er en ridderturnerings-tradisjon med vekt på den romantiske riddermyten. Den første av slike ridderturneringer fant sted i Ellington i 1839 med stort oppmøte av adelige og rikfolk som kjempet med sløve våpen i nysmidde rustninger, replikater av rustningene fra turneringenes glanstid. En mer folkelig forlengelse av denne tradisjonen finner vi i den før amerikanske, nå verdensomspennende organisasjonen Society for Creative Anachronisms (Foreningen for kreativ «Tidsforskyvning», noen god norsk oversettelse finnes ikke), SCA, som ble startet på slutten av 1960-tallet. Den andre tradisjonen er den såkalte «Re-enactment»-tradisjonen som går ut på å gjenskape historiske situasjoner. En norsk variant av dette er det årlige Stiklestadspelet. Denne tradisjonen står særlig sterkt i England hvor det hvert år avholdes tallrike middelalderspill, bl. a. på Lindisfarne.
Syntesen mellom disse tradisjonene og strategispillentusiaster på 1970-tallet skapte en rekke levende rollespill-organisasjoner i Amerika og Storbritannia. Denne type rollespill var svært kamporientert og slo aldri gjennom i Norden. Det var først i løpet av 1980-tallet at en livskraftig nordisk rollespilltradisjon oppsto. Den nordiske tradisjonen vektlegger i mye større grad middelalder/eventyrstemning og løsning av intriger enn den anglo-amerikanske. Beskrivelsen av levende rollespill i kapitlet over passer således på den nordiske tradisjonen.
I Sverige er levende rollespill adskillig mer kjent og utbredt enn i Norge. De svenske rollespillorganisasjonene står under ledelse av paraplyorganisasjonen SVEROK som årlig forvalter en statsstøttekapital på 3 millioner svenske kroner. (Hva Sverok mener vi driver med) I Norge er levende rollespill en raskt voksende hobby med stort mangfold og tilslutning over hele landet. De norske rollespillorganinsasjonene er stort sett enda mindre kamporienterte enn de svenske, og har i motsetning til de anglo-amerikanske en høy andel kvinnelige medlemmer.