CityStudio Oslo

Høsten 2019 deltok jeg i pilotprogrammet CityStudio Oslo, et hands-on, praktisk fag som lærer deg like mye om hvordan byutvikling ‘gjøres’, som hvordan man skriver en effektiv kronikk eller holder overbevisende presentasjoner. Alt dette høres jo fint ut, men hvordan var det egentlig å bruke en høst utenfor Blindern med studenter utenfor samfunnsgeografiens sfære? Les videre for å finne ut mer om CityStudio-modellen og hva den betyr for deg!

Ingen karakterer - ingen motivasjon?

CityStudio Oslo baserer seg ikke på karakterer - men heller på tilbakemeldinger. Målet med kurset er ikke å få den beste karakteren mulig, men å gjøre det beste du klarer. Her handler det ikke om å pugge teorier til du svetter referanser, men om at du personlig skal engasjere deg i arbeidet du gjør: Nysgjerrighet og pågangsmot står høyere enn perfekte resonnementer. Med et så enkelt grep endres den grunnleggende motivasjonen for å delta og bidra i kurset. Når motivasjonen kommer innenfra, skaper det ekstremt engasjerte studenter. Jeg har aldri hatt så gode faglige diskusjoner, så begeistra medstudenter, og så godt forhold til lærerne som i dette kurset.

Store deler av faget foregår utenfor studioet. Lærer man en metode før lønsj, skal den prøves ut og presenteres etter lønsj. Her er det ikke nok å snakke løst om hva du har gjort! På slutten av dagen sitter du igjen med et knippe presentasjoner eller kart du selv har designet som belyser funnene dine. Dette blir fort hektisk - men veldig gøy. Å samle data, bearbeide den, og presentere foran hele kullet er en skikkelig god øvelse i å jobbe strukturert og fokusert, og det finnes ikke noe morsommere enn seks forskjellige grupper hengende over hver sine kart eller presentasjoner fem minutter før de skal presenteres! Enkelt sagt tilbyr CityStudio-modellen en kortform og lynintroduksjon av metoder.

Livets sirkel

Sentralt i CityStudio finner du sirkelen, det vedvarende elementet gjennom hele semesteret. Har man ikke har mini-forelesninger, trasker gatelangs for en oppgave eller river seg i håret over et prosjektarbeid som står litt stille, sitter du i sirkelen. Høres kanskje rart ut? Tenk på det som et seminar på syre! I sirkelen diskuteres det, med medstudenter og gjester. I sirkelen er alle like, og dagen startes og endes i sirkelen.

Å sitte i sirkel store deler av dagen var nytt for meg - men verdien av det gjorde seg fort til kjenne. Når det eneste mellom deg og de andre er din egen notatbok, tvinges du til å aktivt delta i samlingene. Endelig aktiv studentmasse! 

Full rulle, fulltid

CityStudio er som nevnt et fulltidskurs, fra ni til fire, fem dager i uka. Ikke bare gjør dette at man får god til til å gjøre et dypdykk i praktisk byutvikling, men det gir også rom til å ha lengre workshopper og delta på konferanser i løpet av semesteret. Vi var på Oslo Urban Arena, og bidro med på å utforme arrangement til Oslo Innovation Forum. Vi hadde workshop med Accenture om prosjektledelse, besøkte DesignIt for å lære om designtenkning, og Forskning.no ga oss skrivekurs. Kurset ender opp med å handle like mye om byutvikling, som å trene oss i ferdigheter vi trenger senere i livet. I CityStudio får du muligheten til å møte store og små aktører i byutviklingsfeltet, og bli tatt seriøst under prosjektarbeidet ditt. Uansett hvor stor eller liten, velutvikla eller underutvikla prosjektideen din er, blir du møtt med entusiasme og nesten irriterende mye velvilje og hjelp.

CityStudio Oslo er delt opp i to større halvdeler. Tiden før oktober er mer strukturert, med interaktive forelesninger og workshopper med eksterne gjester. Felles for gjestene er at de presenterer nye perspektiver på hva byutvikling er: fra arealplanleggere som åpenhjertig forteller om problemer, gleder og utfordringer ved å jobbe med byutvikling i praksis, til private utbyggere som (for noen) viser seg som noe helt annet enn profittjagende og kyniske kapitalister. 

Fra oktober og ut er det ditt selvvalgte prosjekt som gjelder. Hvilke rammer må du følge i prosjektet ditt? Så å si ingen. Under fjorhøstens runde jobbet noen av oss med pathfinding og biomangfold, mens andre så på bedre måter å designe eldrehjem på. Felles for prosjektene er at det var opp til oss hva vi gjorde, og hvordan vi ville gjøre det. Etter ti intense uker er det presentasjon på rådhuset, foran viseborgemester, tidligere gjester i studioet og et knippe man selv kan invitere. Litt skummelt, men veldig gøy (og veldig storslått!). Prosjektene kan også leve videre, hvis du og gruppa di har lyst til å følge det opp. Pathfinding-prosjektet, som gjennom god markering av alternative ruter, skulle få Blindernstudenter til å gå til Majorstuen i stedet for å ta T-banen, resulterte i at snarveien de skilta havnet på Google Maps fordi så mange brukte den. Prosjektet om bedre eldrehjem-design, som resulterte i en skriftlig anbefaling til Oslo kommune, kommer til å bli brukt til kunnskapsoverføring når driften av eldrehjemmet overtas av kommunen. Det å vite at alt arbeidet du legger i prosjektet ditt kan føre til en forandring, stor eller liten, i samfunnet, gjør det store forskjellen her. Prosjektet er ikke bare en oppgave du skal skrive ferdig før den støver ned bakerst i en mappe på desktopen som du ikke lenger bruker, men noe ekte som kan tas og føle på.

Om du har muligheten, ser jeg ingen grunn til å ikke bruke et semester utenfor lesesalen på Blindern. Ikke bare møter du store og små aktører innen byutvikling, og lærer deg gode verktøy for å gjøre jobben, men du får et lærerteam som følger deg opp, og en unik sammensetning av studenter fra Osloregions-universitetene du sjeldent finner andre steder.