Da Biff Tannen oppdaget Ekofisk

Da Biff Tannen oppdaget Ekofisk

«I don’t get it Doc, how could all this be happening?

It’s like we’re in hell or something!»

Replikken over er hentet fra en ikonisk scene i filmen Back To The Future II. Hovedpersonen Marty og den eksentriske oppfinneren ‘Doc’ har reist fra år 1985 og fram i tid til 2015 (sånt går an på film). Når de så tar tidsmaskinen (som forøvrig er en bil som kjøres på søppel!) tilbake til 1985, er plutselig ingenting som før; 1985 er ikke lenger 1985?!

Plutselig går det opp for ‘Doc’ hva som har skjedd, og det er her filmens antagonist Biff Tannen gir oss et knyttneveslag av en leksjon i hvor stor effekt enkelthendelser kan ha på historien. Men for dramaturgien i denne lille tekstens skyld forlater vi ‘Doc’ og Marty i et falleferdig laboratorium og vender blikket mot debatten om norsk oljeavhengighet, fortolket gjennom fortellingen om fotogiganten Kodak.

Skremselsbildet Kodak

Da en av Kodaks produktutviklere Steve Sasson allerede i 1975 presterte å utvikle en fungerende prototype av et digitalt fotoapparat, valgte Kodak-ledelsen å likevel ikke satse digitalt; de ville heller fortsette å håve inn penger på salg av filmruller. Fortsettelsen på historien skjønner nok selv den minst driftige hobbyfotograf: selskapene som satset på digitalkameraer gjorde suksess, Kodak gikk det verre med.

I debatter om norsk oljepolitikks framtid er fortellingen om Kodaks dramatiske fall fra fototronen av flere brukt som en advarende pekefinger. «Kan det være at dagens olje- og gassindustri står i samme situasjon som Kodak gjorde i 1996?» spurte Erling Dokk Holm retorisk i Aftenposten (19.11.2016). ZERO-leder Marius Holm omtalte i Teknisk ukeblad i 2015 Statoils forsøk på å kalle oljen sin «lavkarbon-olje» som et «Kodak moment». E24 kunne i 2016 melde at også den «svenske futuristen» Stefan Hyttfors mente norsk oljeindustri holdt på å gå i Kodak-fella. «Oljeselskapene forsøker å redde en utdøende bedriftsmodell. Mange av dem går mot samme skjebne som Kodak og Nokia,» advarte Hyttfors.

Ekofisk og sportsalmanakken

Okei, men så var det denne krampaktige parallellen til Back To The Future II.

‘Doc’ forstår altså hva som har skjedd:

«Imagine that this line represents time….

Prior to this point in time, somewhere in the past, the timeline screwed into this tangent, creating an alternate 1985…..»

messer Doc mens tavlekrittet fyker.

Det viser seg at slemme Biff Tannen (79) i hemmelighet har brukt tidsmaskinen til å reise tilbake i tid - før 1985 - og gitt 1955-utgaven av seg selv en sportsalmanakk med oversikt over drøssevis med sportsresultater. Med disse har Biff anno 1955 skaffet seg en formue på gambling, som igjen har gjort at han har kunnet radikalt forandre historien, og dermed laget et annet 1985 enn det Marty og Doc opprinnelig reiste fra – «et alternativt 1985». Det har faktisk gått så langt som at Biff har blitt sammen med morra til Marty i det «alternative 1985». Ajajaj… Men hva i alle dager har dette å gjøre med norsk oljepolitikk spør du deg kanskje?

Stiavhengighet

La oss her introdusere denne tekstens siste hovedperson, sosiologen James Mahoney, og konseptet «path dependency» – på norsk «stiavhengighet». Mahoney definerer stiavhengighet som «historical sequences in which contingent events set into motion institutional patterns or event chains that have deterministic properties» (2000, 507). Stiavhengighet kan altså observeres som viktige, mer eller mindre tilfeldige hendelser – og følgene av disse.

Det historiske punktet hvor en slik hendelse inntreffer kalles «critical junctions» («kritiske veiskiller») og beskrives av Mahoney som

«the adoption of [a] particular institutional arrangement from among two or more alternatives. These junctures are "critical" because once a particular option is selected it becomes progressively more difficult to return to the initial point when multiple alternatives were still available.»

 Hoppla, nå demrer nok oljeparallellen for den observante leser, og kanskje også Back To The Future II-parallellen.

I norsk oljepolitisk sammenheng er den viktigste hendelsen funnet av Ekofisk i 1969, som markerte starten på «det norske oljeeventyret». Funnet av Ekofisk markerer her et kritisk veiskille, hvor valgene som ble gjort på slutten av 60-tallet og starten av 70-tallet gjorde Norge til en styrtrik oljenasjon. Men, som illustrert i figuren ovenfor, har hendelsene og valgene som tas ved et kritisk veiskille også en selvforsterkende effekt; valget av alternativ B legger forutsetningene for de mulige valgene som tas i etterkant (se Time 3+). På samme måte som Biff Tannen (79) radikalt påvirker fremtiden ved å gi sitt 19 år gamle jeg sportsalmanakken, og slik konstruerer en annen fremtid, kan funnet av Ekofisk tolkes på samme måte. I det oljeeventyret var i gang, forsvant andre mulige framtidige tidslinjer.

Hoppet som aldri kom?

Den samme logikken går igjen i de varsko-pregede parallellene som dras mellom den norske petroleumspolitikken og Kodaks fall. Sett i retrospekt gjorde Kodak et fatalt valg, som kostet dem framtiden. Det er denne fellen kritikerne advarer om for norsk klimapolitikk. Norge står nå ved et nytt kritisk veiskille, hvor vi (forenklet) har valget mellom å fortsette å satse på oljen, satse på nye næringer som fornybar energi, eller noe midt i mellom. Futurist Stefan Hyttfors beskriver det slik:

«Oljebransjen er allerede på vei mot stupet på grunn av klimaendringer. Nå er valget enten å vente på fallet eller hoppe selv. Det er skremmede å hoppe fordi det medfører stor risiko, men da har man i det minste selv tatt valget»

Men det er altså ikke bare bare å hoppe. Problemet er at valgene som skal tas nå ikke skjer uavhengig av de som ble tatt for nesten 50 år siden. Et viktig poeng innenfor teoretisering om stiavhengighet, er at valg påvirker institusjonene over tid, gjør det stadig vanskeligere å slippe fri fra dem – valg legger føringer for utviklingen av institusjoner og deres framtidige valg.

«Unlike periods of institutional genesis, which are contingent relative to theoretical expectations, institutional reproduction is explained by mechanisms derived from predominant theories. In fact, these mechanisms of reproduction may be so causally efficacious that they "lock-in" a given institutional pattern, making it extremely difficult to abolish» (Mahoney 2000, 515).

Vår oljeavhengighet kan tilsynelatende ha ført til en «lock-in», hvor det for institusjonene og samfunnet virker nærmest umulig å rive seg løs, eller hoppe. Kan institusjoner som i så stor grad er formet av olje greie å løsrive seg oljehegemoniet? Foreløpig ser det ikke slik ut.

Det har vært foreslått så mange ulike næringer og produkter vi i Norge kan «leve av etter oljen,» at vi nesten kan leve av klikkinntektene fra «etter oljen»-artikler i norske nettaviser. Isåfall vil vi sikkert få problemer igjen ved neste kritiske veikryss. Og sånn går no dagan. Bra vi kan koble av med litt god film!

- It’s all in the past..

- You mean the future?

- Whatever!

Referanser:

Dokk Holm, E. (2016) "Kodaks ferd fra kjempe til konkurs" i Aftenposten. Tilgjengelig fra: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/K20W7/Kodaks-ferd-fra-kjempe-til-konkurs [Lest 26.02.18]

Lie, O. (2015) "Statoil lanserer begrepet ’lavkarbon-olje’" i Teknisk Ukeblad. Tilgjengelig fra: https://www.tu.no/artikler/statoil-lanserer-begrepet-lavkarbon-olje/196723 [Lest 26.02.18]

Mahoney, J. (2000) "Path Dependence in Historical Sociology" i Theory and Society, Vol. 29, No. 4

Rostad Breivik, S. (2016) "- Oljebransen er på vei mot stupet" i E24. Tilgjengelig fra: https://e24.no/makro-og-politikk/olje/svensk-futurist-oljebransjen-er-paa-vei-mot-stupet/23776441 [Lest 26.02.18]

Zemeckis, R. (1989) Back to the future II, spillefilm.