Programrådet i samfunnsgeografi bestemte 13. februar at fordypningsfagene i bachelorstudiet skal forandres. Si farvel til de to 3000-emnene by- og regional utvikling (SGO3100) og utviklingsgeografi (SGO3400). Ifølge førsteamanuensis Per Gunnar Røe blir det lagt opp til at studentene selv skal sette samen en fordypning bestående av flere, mindre emner fra og med våren 2014.
– Målet er å gi et mer interessant og fleksibelt tilbud til studentene, og som dessuten er mer tilpasset dagens stab og forskning. Vi driver forskningsbasert undervisning, og når vi kommer på 3000-nivå, så er det viktig, sier Røe. Han nevner også at utveksling for studentene er en annen grunn til forandringen.
– De som tar by- og regional utvikling på høsten har utfordringer med å dra på utveksling. Det er best å dra på utveksling den siste høsten i bachelorløpet, og det nye opplegget skal gjøre det mulig for alle nå, fortsetter Røe.
Bryter gammelt skille
Inndelingen i dagens to 3000-emner følger skillet mellom det globale nord og det globale sør. Denne inndelingen har begynt å bli uhensiktsmessig. Med den kommende ordningen kan studenter i større grad sette sammen kombinasjoner av egne interessefelt på tvers av dette skillet.
– Dette skillet er litt dumt, for eksempel hvis du er interessert i byer i sør. Med det nye opplegget skal du lettere kunne skrive om det, eller miljø og innovasjon, forteller Røe.
– Er dette et tegn på at dere på instituttet mener den tradisjonelle todelingen av verden er utdatert?
– Vi ønsker i hvert fall å bryte det gamle skillet i våre fordypningsemner, og alle er egentlig enig i at det er ålreit, sier Røe. Han mener at koblingen mellom temaer og geografiske områder er lite fleksibel.
– Politisk geografi har for eksempel vært veldig rettet mot land i sør. Det har vært slik på grunn av forskningen blant våre politiske geografer, men det behøver ikke bare å være slik. Det er for eksempel betydelig overlapping mellom bygeografi og politisk geografi, sier Røe, og nevner både husokkupasjoner og kritikken av neoliberal byutvikling som eksempler.
Gangen videre
De ansatte har lenge snakket om at det har vært behov for en omstrukturering, ifølge Røe. Derfor ble en av dagene på de ansattes todagers seminar i fjor høst satt av til å diskutere endring av fordypningsemnene. Det resulterte i at det ble nedsatt en komité, som skulle arbeide videre med saken. Komiteen bestod av Per Gunnar Røe, professor Kristian Stokke, førstekonsulent Siri Selvig og masterstudent Mari Olimstad.
– Vi diskuterer ulike kombinasjoner og muligheter. Hvis vi tilbyr tre moduler – tre tistudiepoengsemner – så kan det bli obligatorisk å ta én slik modul, forespeiler Røe om hvordan fremtiden kan se ut. Selve bacheloroppgaven kan bli et eget emne på ti studiepoeng.
– Gangen videre blir å lage kurstitler, kurskoder, beskrive innholdet, peke ut emneansvarlige og så lage pensum. Pensumet lages i løpet av høsten, fortsetter Røe.
– Hva vil forandringen ha å si for det videre studieløpet mot masterstudier?
Masterkonsekvenser?
– Det har ingenting å si foreløpig. Teorikursene i master kan man velge like fritt. Det er ikke slik at man må ha ett tema på på 3000-nivå for å ta det samme temaet på 4000-nivå. Men det er jo en fordel. Studentene merker at det er tyngre uten, svarer Røe.
Han ser ikke at overgangen skal by på praktiske problemer for noen studenter. Hvis den gjør det, forsikrer han at instituttet skal finne tilfredsstillende overgangsordninger.
– Hvis alt går greit, så skal SGO3400 etter planen tilbys for siste gang denne våren, mens SGO3100 går siste gang til høsten, avslutter førsteamanuensis Per Gunnar Røe.
Teksten sto opprinnelig på trykk i Samfunnsgeografen nummer 1 2013.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere