2022

In this article, Martin Knutsen Øen explore how the Nixon administration’s acceptance for the Iran as its central partner in the Persian Gulf affected its relationship with the smaller Arab sheikdoms in the last year before the British withdrawal from the region.

LOs Kvinnenemnds arbeid for likelønn i Norge, 1959 – 1968
I denne artikkelen utforsker Victoria Austveg hvordan LOs Kvinnenemnd forholdt seg til likelønn etter Norges ratifisering av ILOs likelønnskonvensjon i 1959. Artikkelen har et særlig blikk på klasselojalitet og nemndas forhold til LO-ledelsen.

Hovedfokuset i denne artikkelen vil være på konspirasjonsteorien «White Genocide» eller «hvitt folkemord», som har rådet i flere ytterliggående miljøer i Vesten helt siden mellomkrigstiden. Teorien går ut på at hvite mennesker er i ferd til å bli overkjørt av ikke-hvite, noe som på lang sikt vil true overlevelsen av vestlig sivilisasjon, kultur, og språk. Artikkelen vil vise at denne forestillingen har dype røtter i vestlig ideologisk tradisjon forankret i rasisme, antiegalitarisme og antisemittisme. Vinkelen er idehistorisk.

Årsaksforklaringer og kausalitet er blant de mest sentrale temaene i historikers virke. Verdien og viktigheten til årsaksforklaringer har vært mye diskutert blant historikere over årene. I denne teksten gir masterstudent i historie Muhamed Tiro en oversikt over dette temaet og dens utvikling over årene.

Denne artikkelen omhandler den delen av ruspolitikken som omfatter narkotika, altså illegale rusmidler, fra 1950-tallet og frem til utgivelsen av NOU-en. Dette er fordi det hovedsakelig er i denne perioden dagens norske narkotikapolitikk ble utformet, i sammenheng med utviklingen i internasjonal narkotikapolitikk, der FNs narkotikakonvensjoner og FN-systemets senere oppgjør med enkelte elementer i disse har stor betydning.

Dette nummeret av Fortid er viet til et tema med en sentral plass i de fleste samfunn, nemlig rus. Menneskers forhold til rus kan spores langt tilbake i tid, og historien om rus er svært kompleks. Vi valgte dette temaet på grunn av dets dagsaktualitet, og av en nysgjerrighet for hvordan denne tematikken ser ut fra et historiefaglig perspektiv.

I dag er kokain et utbredt rusmiddel. Stoffet, som av mange i dag kjennetegnes som kilde elendighet, avhengighet, konflikt, dødsfall og annet samfunnsmessig forfall, ble før rost for sine helsegunstige egenskaper og forretningspotensiale. I denne teksten tar historikeprofessor Steinar Sæther for seg historien om hvordan koka ble til kokain. 

Øl var eit av dei første kornprodukta – truleg like gamalt som brød og graut, men verre å finne restar av. Den eksperimentelle arkeobotanikken har likevel tråla spora tilbake til  Midtaustens jeger- og sankarsamfunn.  I motsetnad til sesongprega bær og frukter kunne malta korn bli brygga året rundt. Øl var meir hygienisk å drikke enn vatn, var sentralt som sosialt «lim» og i religiøse festar, og som «flytande brød» eit næringsrikt kosttilskot.

I 2019 publiserte riksarkivet en rapport fra den dansk-norske embetsmannen Christer Pram om hans reiser i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal mot slutten av 1700-tallet. Denne artikkelen utforsker hva rapporten hadde å si om bruk og fremstilling av brennevin, i en periode hvor det fortsatt var ulovlig for bønder å drive slik produksjon.