2021

Når historikere skal analysere makt, kreves det et tvisyn. Det holder ikke å være opptatt av maktaspekter og maktforhold i fortida. En må også reflektere over egen maktposisjon som tolker av den samme fortida. Dette er et viktig poeng i historiske analyser av kjønn, men ambisjonen om å være selvrefleksiv bør også gjelde studier av andre sider ved fortidas samfunn. 

I denne teksten utforskar Leidulf Melve korleis globalhistorie vaks frem som ein kritikk mot den nasjons-sentrerte historistiske skulen. Samstundes viser han at globalhistorie langt på veg er formulert innafor den same eurosentriske ramma som historismen, om enn i eit anna lys.

Makt og vold er store teorilada begreper som av og til settes i en så tett forbindelse at de brukes synonymt. På grunn av den moderne statens voldsmonopol kan det virke bare naturlig. Dette essayet vil utforske forholdet mellom makt og vold i Norge i høymiddelalderen som et ikke-sentralisert eller -statlig samfunn og vise til hvilken grad vold var et integrert, men også begrenset middel i de kontinuerlige maktkampene.

The relationship between the United States and Latin America during the Cold War and in general has often been portrayed as the American eagle preying upon its weaker neighbors in the south. More recently historians have started bringing Latin American actors “in from the Cold”, showing a far more dynamic and multisided relationship than the traditional static and one-sided portrayal of the American predator and its victims.

De gamle norske jernverkene er ofte blitt skildret som mannsverdener. Men mektige og avmektige kvinner spilte en avgjørende rolle i driften og utviklingen av jernverkene, både på topp og bunn. Vi vet fortsatt altfor lite om kvinners rolle i jernverkssamfunnene, og det er på høy tid med mer forskning på emnet!

How can we understand the role of the Norwegian governor in the Swedish-Norwegian union? This article examines the structure and development of the relationship between Norwegian governor Severin Løvenskiold and king Oscar I between 1844 and 1849 to highlight conflicts and contradictory aspects of the political structure of the Swedish-Norwegian union.

Følger vi linjene i klare dype farger i noen av de mange krønikerrullene gjennom tidene fører de oss tilbake i historier om maktkamp og slektskap, helter og helgener. De viser historieskriving der sannhet og fiksjon er en del av den sterkeste narrativ. Både i og med historieformidling har konger og maktinnehavende personer, og de som gjerne så seg som de mektige, benyttet visuell retorikk for å overbevise, beholde, eller påberope en posisjon i maktens spill.

Med kognitiv bias og en enorm økning i mediedekning de siste 20 årene er det lett å bli navlebeskuende om terrortrussel i vårt eget verdenshjørne. Men som statistikken peker på, verden har blitt et tryggere sted for mange av klodens innbyggere.

Kunskapshistoria har vuxit fram som ett nytt och vitalt fält under 2000-talet, och erbjuder både tvärvetenskapliga perspektiv och undersökning av historiens mångfald. Den öppnar upp för studier av historiens paradoxer, motsägelser och ironier – och samtidigt den historiska okunskapen, vare sig genom ignorans, förnekelse eller informationsbrist.

Olaus Magnus' historiske verk har fått stor betydning også etter det moderne historiefagets etablering. I denne artikkelen gir Anna P. Grøgaard oss innsikt i hans arbeider, og argumenterer for at de bør sees og analyseres både i lys av sin egen samtid, og i tråd med senere historiografiske utviklinger.

Institusjoner som er viet til forskningsbaserte sannheter inntar altfor ofte en lettsindig holdning til historisk forskning om nettopp vitenskap. Faglig kulturarv blir redusert til en kilde for merkevarebygging og overdrevet heltedyrking. Den følgende artikkelen undersøker hvordan Birkelandsjubileet i 2017 forvrengte historien om Kristian Birkeland til fordel for en forskjønnet heltedyrking.

Utenrikspolitikken til Lyndon B. Johnson var sterkt knyttet til eskaleringen av Vietnamkrigen. Hans presidentperiode sammenfalt også med en rekke andre globale endringer som utfordret den stillingen USA hadde hatt i verden siden slutten av andre verdenskrig. En av disse endringene kom i forholdet til Iran.

På 1700-tallet oppdaget innbyggere av kongeriket Danmark-Norge nye deler av verden. Noen ytterst få oppdaget verden ved å selv besøke den, noen flere oppdaget den ved å lese om erfaringene til den første gruppen. Den bergenske kaptein L. Diderich ble en høyst ufrivillig oppdager av Marokko da han og mannskapet hans ble tatt av kapere utenfor Portugal i 1749. Etter flere år som marokkansk slave vendte Diderich hjem til Bergen og delte sine kunnskaper i form av en beretning som ifølge forfatteren var både sannferdig og oppbyggelig.

How did postcards influence the way monarchy and public interacted in Norway in the early 20th century? This article looks at the origin and development of monarchical myths in Norway through examining postcards imagery from the period between 1905-07.