Den transatlantiske slavehandelen er et av verdenshistoriens mørkeste kapitler. På europeiske slaveskip ble afrikanske menn, kvinner og barn stuet sammen under umenneskelige forhold og fraktet over Atlanterhavet til et liv i slaveri. Hele prosessen var karakterisert av det vi i dag ville betegne som grove menneskerettighetsbrudd. Også i sin samtid ble slavehandelen fordømt, og tidlig på 1800-tallet vokste det frem en sterk bevegelse i Storbritannia som hadde som mål å avskaffe både den transatlantiske slavehandelen og slaveriet som sådan i hele Det britiske imperiet. I tillegg vokste det i samme periode frem et internasjonalt juridisk system bestående av mellomstatlige avtaler og internasjonale slavedomstoler som hadde som mål å bekjempe slavehandelen. Hvordan påvirket denne kampen den senere utviklingen i menneskerettighetshistorien? Og var kampen mot den transatlantiske slavehandelen en kamp for menneskerettigheter?
2015
Historie handler heldigvis om mer enn detaljer, kuriositeter, og hva som «egentlig» skjedde. Det er dog ikke alltid like klart når historie blir omtalt i offentligheten, heller ikke når det er faghistorikere som uttaler seg. Hvis vi ikke blir flinkere til å formidle kompleksitetene og tvetydighetene i vårt eget fagområde gir vi ikke bare feil inntrykk av historien, vi gir også feil inntrykk av hva det er vi kan. Vi kan mer enn årstall og historisk trivia, og vi må tørre å vise det.
I august var det 60 år siden historiens første og forhåpentligvis siste atombomber ble sluppet over et befolket område. Norsk media omtalte begivenheten i rikt monn, med gripende reportasjer fra minneseremoniene i de to rammede byene Hiroshima og Nagasaki, samt en rekke avisinnlegg.
9. november 1989 er en av de viktigste datoer i tysk historie. Berlinmurens fall representerte enden på en epoke og pekte framover mot nye samfunnsforhold. Samtidig, sør i landet, satt fire menn og finpusset et langt mer tilbakeskuende kulturprodukt som snart skulle slippes.
Det satt NRK radio seg fore å finne ut i 1968. Side om side med bautaer i den oppsøkende reportasjens historie som Fra pols til pop på Røros og Itt’no er som Brumunddal kunne statskanalen fortelle at… vel, vi skal ikke spoile svaret riktig så tidlig.
Et det mulig å etterprøve påstanden om at spillselskapet Atari begravde en million eksemplarer av den kommersielle spillfloppen ET, side om side med at selskapet selv var på vei utfor bakke?
Mer eller mindre lærde debatter om kvinnens natur og kvinnens plass i samfunnet gir innblikk argumentasjon og respons. I denne artikkelen presenteres noen skriveglade og populære 1700-talls skribenters syn på saken.
Mysen er ikke bare et udiskutabelt sentrum i The Heartland of Scandinavia. Det er også travkjørernes Monte Carlo.
