print logo

Analyseverktøyet SimCity

– Utrolig tankevekkende å simulere på denne måten, sier professor Terje Wessel etter en økt med dataspillet SimCity.

– Jeg har aldri i løpet av hele mitt liv spilt et eneste dataspill, sier professor Terje Wessel da han kommer inn på kontoret til førsteamanuensis Per Gunnar Røe. Han har ikke en gang spilt kabal på pc-en.

– Jeg leser knapt nettaviser. For meg har datamaskinen alltid vært et arbeidsverktøy, påpeker Wessel. Bare noen minutter senere sitter han og spiller SimCity sammen med førsteamanuensisen.

 

 

Spillet for bygeografer

Siste spill i SimCity-serien kom ut i mars. Dette er data-spillet for alle med en ordfører eller byplanlegger i mag-en. Du starter med et helt øde område før du kobler deg til den regionale motorveien. Deretter legger du ut veier som vil danne strukturen i byen, så bestemmer du hvor det skal bygges boliger, butikker og fabrikker. Derfra og ut kan du avgjøre om byen skal bli et finanssenter, en universitetsby, turistby, industriby eller en kasinoby som Las Vegas.

Dette spillet er altså midt i blinken for spillglade bygeografistudenter. Men er det midt i blinken for to fagressurser som professor Wessel og førsteamanuensis Røe?

 

5000 innbyggere = metropol

– Dette ser metropol-aktig ut, bemerker Wessel, da han ser Vista XP, underskrevnes selvlagde by med over 80 000 innbyggere, bre seg utover dataskjermen. Professoren reagerer da han får vite at en by med 5000 innbyggere kvalifiserer til å være metropol i spillet.

– Spøker du? Metropol er jo i Europa definert som minst én million innbyggere, utbryter han.

– Det er å overselge produktet sitt. Men det er en visuell "mismatch" her. I en by som denne ville det jo vært flere hundre tusen innbyggere, fortsetter Wessel om "metropolen" Vista XP. Per Gunnar Røe legger til at det kan jo ha noe med spilltekniske begrensninger å gjøre.

 

Amerikansk

Røe konstaterer raskt at Vista XP er amerikansk.

– Denne byen ser veldig amerikansk ut med åpne plasser og store parkeringsplasser mellom bygningene. All arkitektur er amerikansk, sier han. Wessel mumler at byen minner om Los Angeles, amerikanske vestkystbyer og Florida-byer. At enhver bydannelse i spillet dessuten starter med å koble byen til den regionale motorveien, omtaler de to som veldig amerikansk.

 

Blanke ark, virkelig?

Begge fagekspertene kommenterer at bydannelsene i SimCity starter med et helt tomt område.

– Den type byer du har i Nordøst-USA – New York og Boston med myldrende byliv – som har vokst fram gjennom flere århundrer, fanges jo ikke opp, sier Wessel.

– Du starter helt på scratch her, men europeiske byer, og tross alt en del amerikanske byer, forholder seg til noe som er der fra før av; tradisjoner og bygninger som er vernet. Det er mye som er slik at du ikke bare kan endre på ting, legger Røe til.

 

Ikke som i Oslo kommune

Per Gunnar Røe smiler kjekt da postdoktor Elin Sæther kommer innom kontoret for å snakke med ham.

– Vi driver med SimCity, forklarer han. Et øye-blikk senere holder både Røe og Wessel tunga rett i munnen for å lage veier og boligområder i opp-læringssekvensen til spillet.

– En sim, det er altså en innbygger, sier Wessel lattermildt da han blir bedt om å hjelpe nettopp en sim.

– Det er interessant i medpåvirknings-perspektiv at vi blir bedt om å snakke med enkeltinnbyggere i deres hus om hva de vil. Det er veldig sjelden plan- og bygningsetaten i Oslo går fra dør til dør og spør hva folk trenger, sier Røe.

 

Plan- og lovløst

Førsteamanuensisen og professoren får inntrykk av at mekanismene som skaper byutvikling i SimCity, hovedsakelig er markedsmekanismer. Penger avgjør i stor grad.

– En by består av veldig komplekse sosialøkonomiske prosesser, som man regulerer på veldig mange måter, med økonomi, lover og regler, og for så vidt kultur. Den kompleksiteten kommer ikke fram her, sier Røe. Fraværet av lover og regler samt overordnede planer får Røe og Wessel til å si at byutvikling i SimCity er fjernt fra byutvikling i Norge.

– Og i dette spillet får du ingen støtte ovenifra. Alt foregår lokalt og alt du gjør får dramatiske konsekvenser for byen. Nå har regjeringen bestemt at kommunenes egeninntekt skal ned til 40 prosent. I spillet ligger egeninntekten på 100 prosent, forteller Wessel.

– Et av de viktigste prinsippene vi har i dag for bærekraftig utvikling, er dessuten at du har et regionalt organ som overvåker hva som skjer. Du kan ikke bare sette i gang hva du vil lokalt, sier Røe.

– Så de som tror at de vet alt om byplanlegging etter å ha spilt SimCity, bør studere samfunnsgeografi?

– Ja, absolutt. Da lærer de at det er litt mer komplekst, svarer Røe raskt.

 

– Utrolig tankevekkende

Wessel og Røe spiller i en time før andre plikter kaller. De får ikke bygd en metropol med deres personlige preg. Et spill som SimCity krever kanskje en del timers spilling før man får noe ut av det, men kan Terje Wessel fremdeles si at datamaskinen alltid har vært et arbeidsverktøy? Eller sagt på en annen måte: Fikk han og Per Gunnar Røe et faglig utbytte av å spille SimCity? Kan de bruke spillet som et analyseverktøy i forskningen?

– Vi kunne ikke brukt det for en norsk by. Det er så altfor store forskjeller fra premissene for norsk byutvikling, konkluderer Røe.

– Men det er helt klart at det er utrolig tankevekkende å simulere på denne måten, sier Wessel, som mener at konseptet absolutt har noe for seg.

– Så om det hadde kommet et norsk eller europeisk spill, som er litt nærmere våre idealer for byutvikling, så tror jeg det hadde vært veldig bra, og ikke minst pedagogisk, fortsetter han. Røe er enig.

– Absolutt, hvis man kunne puttet inn lover og regler, velferdspolitikk og overføringer fra staten. Dette blir på en måte byplanlegging for FrP-ere, sier Per Gunnar Røe om den uregulerte byplanleggingen uten statlige overføringer i SimCity.

 

Takk til EA Norge for gratis eksemplar av SimCity.

Av Torstein S. Throndsen
Publisert 9. apr. 2013 12:50 - Sist endret 12. apr. 2013 13:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere