Sarvendra Tharmalingam – til daglig kalt Tharma – forteller engasjert om betydningen av å studere migrasjon gjennom det han kaller transnasjonal optikk. Han er ansvarlig for nystartede SGO2600, Migration, transnationalism and development, et emne han har vært engasjert til å opprette, med støtte fra professor Kristian Stokke og ledelsen ved ISS. Emnet har rundt 45 studenter, fra en rekke forskjellige land, studieprogrammer og nivåer. Tharma arbeider til vanlig med en postdoktograd om pengeoverføringer som økonomiske og kulturelle transnasjonale praksiser. Han mener at transnasjonale studier handler om hvordan migrasjon endrer steder og relasjonene dem imellom, og konstanterer videre at slike studier er viktige både for akademia og samfunnsdebatten.
– Anders Behring Breivik ville ikke akseptere at territoriet han tilhører var i endring. Hvis man har kunnskap om hvordan endringer skjer alle steder i den transnasjonale tida, kan man få økt forståelse og toleranse, sier Tharma.
Enkeltskjebner
Det nye migrasjonsemnet er på god vei mot å gi økt innsikt i hvordan transnasjonale nettverk påvirker blant annet arbeidsmarked og identitet. Emnet gir også en innføring i teorier om hvorfor folk migrerer. Neo-økonomisk teori løfter fram eksistensen av et svart arbeidsmarked som trekkplaster for migranter, og sosial nettverksteori foreslår at de med størst sosial kapital migrerer først, for siden å gjøre det lettere for bekjente å komme etter.
Både disse og andre teorier beskyldes riktignok for å være for deterministiske. Da sosialantropologen Thomas Hylland-Eriksen gjesteforeleste for migrasjonsstudentene, brukte han nærmere én time på å fortelle migrasjonshistorien til en venn av seg. Moralen var at vi må huske at vi har å gjøre med enkeltmennesker og individuelle skjebner; å anta at de gjør rasjonelle kost-nytte-vurderinger av to ulike steder, alle sammen, vil være snevert.
Toveis kommunikasjon
Som stadig flere emner ved UiO gjør, bygger også dette på forskningsbasert undervisning. Tharma er hovedsaklig ansatt som forsker, men er pålagt å undervise deler av tiden. Undervisningen er for ham en toveisprosess.
– Jeg lærer av studentene og studentene lærer av meg, sier Tharma. Han beklager at studentene må følge forelesningene i et auditorium. Fra dag én har studentene hørt ham si at avstanden mellom studenter og foreleser må reduseres. På seminarene sitter studentene i ring, for at makten skal balanseres jevnt i rommet. De lager små rollespill og deler personlige fortellinger om migrasjon. Tharma har lang erfaring fra "community theater" på Sri Lanka, og lar studentene nyte godt av dette. I tillegg til å få innføringer i avhengighetsteorier og papirløses rettigheter i ulike land, øver studentene på å observere mennesker rundt seg.
Partysvensker og prostituerte
Én av to eksamener i dette emnet skal nemlig baseres på feltobservasjoner. Studentene har valgt alt fra bussholdeplasser og partysvenskebarer, til
Western Union-kontorer og sentre for utenlandske prostituerte, som steder for feltobservasjon. Dette beviser utvilsomt at transnasjonalisme er mer enn nigerianeren som jobber svart i Norge for å sende penger til bestemor i Lagos, eller den norske studenten som drar til Berkeley for å studere og feste. Hvis det nye migrasjonsemnet klarer å belyse dette tilstrekkelig, fyller det definitivt et faglig hull ved universitetet.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere