Mens den globale gjennomsnittstemperaturen kryper oppover og ekstremværet når stadig nye kyster, har det såkalte grønne skiftet blitt et av de store samtaleemne i norsk offentlighet. Omstillingen som skisseres vil ha enorm påvirkning på arbeidsplasser og arbeidsvilkår i både offentlig og privat sektor, men likevel har det til nå vært lite fokus på fagforeningens rolle i det grønne skiftet.
- – Det har vært en oppfatning om at det grønne skiftet er viktig, men at fagforeningene ikke har så mye med det å gjøre. Det tror jeg nå er i ferd med å endre seg, sier professor David Jordhus-Lier.
Han er selv medlem av NTL-UiO og har over flere år forsket på fagforeningens rolle i møte med klimaendringer og grønn omstilling.
Flere møter allerede klimaendringene på jobb
Ifølge Jordhus-Lier er det særlig tre måter klimaendringene og omstillingen påvirker fagforeningene og deres medlemmer på, og en av dem er direkte.
- – De som jobber i utsatte bransjer møter faktisk etter hvert klimaendringene på jobb, noe som særlig gjelder de som jobber med beredskap og en del kommunalt ansatte. Her kan man se at mer vær og naturkatastrofer også påvirker oss i Norge, sier Jordhus-Lier.
Mer tydelig for flere er det at grep som gjøres nasjonalt eller fra arbeidsgivers side for å begrense klimautslippene ender opp med å få store konsekvenser for jobbsikkerhet og arbeidsvilkår i bransjer langt utover oljesektoren. I møte med disse endringene må fagbevegelsen ifølge Jordhus-Lier reagere reaktivt basert på hvordan tiltakene som foreslås vil påvirke medlemmene. De må også ta for seg hvorvidt de foreslåtte tiltakene virker fornuftige og rettferdige.
- – Her må fagforeningene på banen ved å kreve en rettferdig omstilling som også foregår på deres premisser, sier Jordhus-Lier.
Den reaktive rollen er ifølge Jordhus-Lier svært viktig, som er noe fagforeningene selv også etter hvert har forstått. Men fagforeningene kan også ha en mer visjonær rolle å spille i omstillingen. Ifølge Jordhus-Lier har de nemlig også mulighet til å være en proaktiv kraft som kan bidra med visjoner og tanker fremover.
- – Fagbevegelsen kan ikke bare vente på grep som kommer fra staten, kommunen eller fra arbeidsgiver. Vi må også tenke over hvilken type omstilling det er vi ønsker oss, hvilken type klimapolitikk vi vil være med å lage eller hvilken type omstilling i arbeidslivet vil vi være med å legge til rette for, hevder Jordhus-Lier.
Å fortsette som før også risikabelt
Ifølge Jordhus-Lier er denne rollen kanskje den mest uvante for fagbevegelsen, men det betyr ikke at den er mindre viktig. Han hevder at ved å overlate slike diskusjoner til stat og arbeidsgivere gir fagbevegelsen fra seg makt og initiativ, samtidig som man risikerer å havne i en forsvarsposisjon der man forsvarer det gamle istedenfor å investere i det som skal bli.
- – Strategien med å beskytte bransjer og fortelle alle at vi kan fortsette som før, den er også risikabel fordi man risikerer at omstillingen kommer mer plutselig og på en måte som gjør at man har bundet opp kompetanse og arbeidsplasser i noe som kanskje brått mister markedsgrunnlaget, forklarer Jordhus-Lier.
Ikke bekymret for at samholdet skal ryke
Men selv om grønn omstilling har krøpet oppover på listen over fagforeningenes prioriteringer, så er LOs ulike forbund langt fra enige om hvordan de skal forholde seg til situasjonen. På årets LO-konferanse argumenterte NTL og Fagforbundet for at LO burde ta et tydelig standpunkt for å bevare mer olje under bakken, noe som fikk fagforbund som Industri og Energi og Fellesforbundet til å se rødt. De argumenterte for at et slikt standpunkt var det samme som å si nei til tusenvis av arbeidsplasser i landsdeler truet av fraflytting.
Debatten på LO-konferansen var opphetet, men Jordhus-Lier er ikke bekymret for at samholdet skal ryke.
- – Hvis LO ikke blir et felleskap der spenningene og kanskje til og med ytterpunktene i klimapolitikken er til stede, så får du et LO som per definisjon er en mindre representativ folkebevegelse enn slik LO ser på seg selv eller ønsker å være.
Han mener derfor det er viktig at ulike syn kommer frem, både fra de som utålmodig krever at mer må gjøres raskere for få ned Norges klimagassutslipp, og fra de som frykter industridød dersom oljen fases ut for raskt.
Realitetene i at noen grupper i større grad enn andre vil rammes eller måtte gi opp noe som følge av omstillingen må ikke underslås, presiserer Jordhus-Lier. Men samtidig hevder han at denne erkjennelsen ikke må føre til handlingsvegring, da konsekvensene av klimapolitikken som føres jo vil påvirke flere enn bare de som selv arbeider i forurensende næringer.
- – Det er en veldig sterk konsensustradisjon i LO, men det må ikke bli lammende. Det må være en dynamisk konsensus som også greier å tilpasse seg at tidene endrer seg og at medlemsmassen og holdningene til LO-medlemmene endrer seg, presiserer Jordhus-Lier.