På NTL UiOs årsmøte i mars 2022 ble det besluttet å bevilge støtte til åtte ulike organisasjoner. En av disse er Nei til Atomvåpen, en organisasjon som gjennom folkeopplysning og politisk påvirkning arbeider for atomnedrustning og total avskaffelse av atomvåpen. Ny Giv tok en prat med styreleder i Nei til Atomvåpen, Lars Egeland.
Hva jobber dere med akkurat nå?
– Vi har to politiske hovedsaker i Nei til Atomvåpen akkurat nå, forteller Egeland.
– Norsk støtte til FNs atomvåpenforbud og avspenning i nordområdene er viktig for å redusere risiko for bruk av atomvåpen. Vi lever i en verden hvor det blir stadig mer risikabelt å stole på at avskrekking aldri skal gå galt. Og vi mener Norge, som Nato-land, har et spesielt ansvar for å bidra til å sette kjernefysisk nedrustning på agendaen når vi ser at internasjonale avtaleverk for nedrustning forvitrer og at atomvåpenstatene ruster opp og moderniserer sine arsenaler.
– Samtlige atomvåpenstater ruster opp, ikke bare Russland, Kina og Nord-Korea, også våre allierte, og de rettferdiggjør dette ved å si at det er for å garantere vår sikkerhet. Vi mener det er helt uakseptabelt at våre allierte ruster opp sine atomvåpenarsenaler i vårt navn. Det er helt tydelige brudd med atomvåpenstatenes internasjonale forpliktelser.
– Det var nettopp manglende vilje til nedrustning blant atomvåpenstatene som førte til at 122 stater vedtok et forbud mot atomvåpen i FN i 2017. I januar i år trådte forbudet i kraft som internasjonal folkerett. Det mener vi er en enorm seier for det globale nedrustningsarbeidet. Foreløpig har ikke Norge signert eller ratifisert forbudet, men Støre-regjeringen har erklært at de skal delta som observatør på det første statspartsmøte til konferansen. Det er et viktig første steg.
– Det neste og viktigste steget Norge kan ta for å ta avstand fra kjernefysisk avskrekking, stigmatisere kjernefysisk opprustning og i stedet fremme at nedrustning og lavspenning er nettopp å slutte seg til FNs atomvåpenforbud.
– Faren for bruk av atomvåpen øker, også i Norges nærområder. Stormaktsrivaliseringen mellom verdens to største atomvåpenstater, USA og Russland, tilspisser seg. Amerikanske bombefly på Ørland, allierte atomubåter i norske havner og stadig tettere forsvarssamarbeid bidrar til økt spenning, som kan få katastrofale konsekvenser for norsk sikkerhet.
– Spesielt er vi bekymret for den foreslåtte tilleggsavtalen for forsvarssamarbeid med USA, som tilrettelegger for økt amerikansk tilstedeværelse og kobler Norge tettere på amerikansk atomstrategisk infrastruktur. Vi mener det ikke er i norsk sikkerhetspolitisk interesse å knytte seg tettere til verdens største militærmakts atomvåpenstrategi. Dette vil kunne øke spenningene i nordområdene og gjøre oss mer utsatt for angrep.
Hva betyr det for dere å få støtte fra NTL UiO?
– For Nei til Atomvåpen har fagbevegelsen bestandig vært en viktig samarbeidspartner, både politisk og økonomisk. Det betyr veldig mye for oss å få støtte fra NTL UiO og andre organisasjoner i fagbevegelsen. Spesielt har støtten vært viktig under Solberg-regjeringen, der bevilgningene til arbeidet med atomnedrustning har vært drastisk kuttet ned.
– Støtten fra NTL UiO har bidratt til at vi har hatt mulighet til å opprettholde våre aktiviteter og fortsette kampen mot atomvåpen!
Hvilket mål er viktigst for organisasjonen din i tiden som kommer?
– Vi er veldig opptatt av å få vekket det folkelige engasjementet mot atomvåpen. På 80-tallet gikk tusenvis av folk i gatene og demonstrerte mot opprustning og sa tydelig nei til atomvåpen. Krigen i Ukraina har vekket mange!
– Det er en ny kald krig med ny maktfordeling i internasjonal politikk. Likevel er bevisstheten rundt atomvåpen lav og engasjementet er ikke sterkt nok. Det har vi som mål å gjøre noe med. Spesielt ønsker vi å skape større bevissthet i nye generasjoner om de forferdelige konsekvensene av bruk av atomvåpen. Klimasaken favner på tvers av generasjoner, det må atomvåpensaken også gjøre!
– En verden fri for atomvåpen må være et viktig mål for unge og gamle, fredsbevegelsen, miljøbevegelsen og fagbevegelsen. Vi må hjelpe hverandre i vår felles kamp for en trygg fremtid for alle. Skulder til skulder for nedrustning.
Hvem ville du byttet plass med for en dag, og hvorfor?
– Jeg skulle gjerne byttet plass med utenriksminister Anniken Huitfeldt. Huitfeldt har vært leder av Akershus Arbeiderparti, som var et av mange fylkeslag som støttet norsk tilslutning til atomvåpenforbudet. Som utenriksminister for en dag, hadde jeg fremma et forslag med en strategi for at Norge skulle slutte seg til forbudet. Det er bare Høyre og FrP som er klart mot forbudet, og Aps medlemmer og velgere er for – I likhet med flertallet av det norske folk!
Intervjuet med Lars Egeland ble gjennomførst mens han var nestleder og før krigen i Ukraina. Saken er blitt oppdatert i etterkant.