Medbestemmelse
Medbestemmelse har blitt et tema som har blitt satt på dagsorden i år. Årsaken til dette er at Hovedavtalen i staten som regulerer partssamarbeidet, skulle opp til forhandling. I den forbindelse lanserte Arbeidsgiverrådet (et råd bestående av 15 toppledere i staten) tre notater som ble sendt ut til diskusjon.
I notatene omfavnes den norske modellen og partssamarbeidet. Samtidig setter rådet spørsmålstegn ved om det er rimelig at de tillitsvalgte og arbeidsgiver skal være likeverdige parter og at fagforeninger skal ha forhandlingsrett når vi som tillitsvalgte ikke sitter med samme ansvar for resultatet som ledelsen.
Les også:
- NTL UiOs tilsvar: Er forhandlingsretten under avvikling?
Eiendomsforvaltning
En sak som blir med oss videre inn i 2020 er eiendom. Konsulentfirmaet Capgemini har på oppdrag fra regjeringen skrevet en rapport om eiendomsforvaltning hvor de ble bedt om å vurdere om det vil være "mer effektivt" å overføre universitetenes eiendomsmasse til Statsbygg. Ikke overaskende så er rapportens konklusjon at en overføring er ønskelig.
Vi kjenner det igjen fra 2005 da høyreregjeringen fremmet samme forslag. Forrige gang klarte universitetssamfunnet å bygge brede allianser og stoppe prosessen ved å mobilisere bredt, og ved å mobilisere ansatte og medlemmer. Det blir vi nødt til å gjøre igjen. Derfor er deres engasjement viktig!
NTL-foreningene i UH-sektoren gikk i høst sammen og ba De Facto, kunnskapssenteret for fagorganiserte, gjennomgå rapporten og konklusjonen er klar: overføring av eiendommene vil føre til dobbeltorganisering, økt byråkrati, høyere husleie og outsourcing av oppgaver. Og ikke minst vil en overføring få konsekvenser for universitetenes mulighet til å utvikle og forvalte byggene sine i tråd med faglige behov. Dette er også et spørsmål om faglig autonomi.
Les også:
- DeFactos rapport: Skal universitetene fratas eiendommene sine?
- Fagforbund samler seg mot overføring av bygg
- Arne Benjaminsen: – Dårleg og ineffektivt å overlata universitetsbygningar til Statsbygg
- Fem universiteter mobiliserer motstand mot leieordning
Lokale lønnsforhandlinger
På vår tariffavtale ble det i år forhandlet om drøyt 38,8 millioner kroner. I årets forhandlinger var det om lag 21 % av UiOs ansatte som fikk endring i lønn og/eller stillingskode. Blant NTL UiOs medlemmer fikk om lag 34 % opprykk.
Tall fra SSB viser at lønnsgapet har økt mest i offentlig sektor. En av årsakene til dette er at stadig mer av lønnsdannelsen i offentlig sektor nå er skjøvet ut til lokale forhandlinger.
Når det likevel avsettes midler til lokale lønnsforhandlinger, så er NTL UiO godt fornøyd med resultatet for våre medlemmer. Vi er tilfredse med at vi også i år har klart å ivareta alle NTLs stillingsgrupper.
NTL UiO (LO) står imidlertid alene i kampen om å sikre de lavtlønte og likelønnsprofilen i lokale lønnsforhandlinger ved UiO. NTL UiO har likevel klart å ivareta våre viktigste lønnspolitiske prinsipper.
Les også:
Andre kamper
2019 har også vært et år preget av flere faglige kamper, med streiker for tariffavtale i Foodora eller streik for pensjon fra første krone på sykehusene. To eksempler på faglig kamp som ble kronet med seier. Men det har vært flere kamper, og foreningen er stolte over å ha stilt opp på fanemarkeringer og andre arrangementer for å vise solidaritet og styrken som ligger i LO-familien.
Ikke minst er vi stolte av å ha stått sammen med mange skoleungdommer som har både streiket og brølt for klima! NTL UiO støtter klimastreikende ungdom fordi de krever en rask kursendring som de "voksne" bare prater om. De vil ha handling, det vil vi også!