Det er store forventninger til sektoren i Iselin Nybøs langtidsplan, innen både forskning og utdanning. Samtidig har universitet- og høgskolesektoren gjennomført kutt på 830 millioner kr bare de siste 3 årene.
Basisbevilgninger vs resultatbasert finansiering
Et av NTLs viktigste krav er at en større del av finansieringen gis som basisbevilgning i stedet for resultatbasert finansiering.
Økt basisbevilgning vil gi universitetene rom for å gjøre egne strategiske prioriteringer. De siste årenes dreining mot mer resultatbasert finansiering på bekostning av basis, skaper uønskede forskjeller lokalt.
Til tross for mange fagre ord om humaniora og samfunnsfag er det ingen tvil om at satsningen på muliggjørende teknologier gjør at mye av satsningen fremover også er innen medisin, teknologi og naturvitenskap. På denne måten bidrar Nybøs langstidsmelding til de økte forskjellene mellom UiOs enheter.
Konkurranse om undervisningmidler
Store deler av finansieringen i UH-sektoren er knyttet til kvantitet, fremfor kvalitet. Frem til nå har størsteparten av forskningsfinansieringen vært gjenstand for konkurranse, mens utdanning har vært skjermet. Nå ønsker regjeringen at vi skal konkurrere om undervisningsmidlene også.
I langtidsplanen er det for 2019 satt av 85 millioner kroner til kvalitet i utdanningen som institusjonene kan søke om for å «utvikle gode undervisningsmetoder».
God kvalitet er viktig, det er det ingen tvil om. Ved å legge midler som burde kommet alle undervisere og studenter til gode til en konkurransebasert arena med strenge kriterier for tildeling, frykter NTL at det kun er noen få som vil nyte godt av disse midlene.