NTL, Forskerforbundet og Parat møtes på Fredrikkeplassen
Den 28. januar 2015 går LO, Unio og YS til 2 timers politisk streik mot regjeringens foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. Til sammen representerer vi 1,5 millioner arbeidstakere, og vi sier nei til regjeringens forslag!
Når du skal streike den 28. januar, må du huske følgende:
NTL, Forskerforbundet og Parat har felles avreise fra Blindern til markeringen i sentrum. Oppmøte på Fredrikkeplassen kl 14.00, vi tar t-bane til sentrum.
Program for streiken
14.00 Sykepleiernes trommekorps
Velkommen
Ca. 14.20 Samsaya spiller
Ca. 14.40 Vinni spiller
15.00 Apeller
LO-leder Gerd Kristiansen
Unio-leder Anders Folkestad
YS-leder Jorunn Berland
Ca. 15.25 Partiene svarer
15.45 Avslutning og musikk ved Kari Svendsen.
Konferansier Kyrre Sydness skal guide oss gjennom arrangementet.
Arbeidsgiver har anledning til å foreta trekk i lønn for de 2 timene streiken varer.
Gi derfor beskjed til nærmeste leder - send en (kort) e-post hvor du orienterer om at du er i streik fra kl 14.00 til 16.00. Dette gjelder både vitenskapelige og teknisk-administrativt ansatte. Det er ryddig å gi beskjed så raskt som mulig. Vi har registrert at arbeidsgiver ved enkelte enheter har sendt ut mail til sine ansatte der de har satt en frist til når folk må melde fra om at de skal være med på streiken. Hvis du ombestemmer deg etter denne fristen, så er det fortsatt mulig å delta, men gi da beskjed til arbeidsgiver så raskt som mulig!
Registrer normal arbeidsdag i HR-portalen
F.eks fra kl 8.00 til kl 16.00. De som er i streik skal ikke få «minus» timer pga av streiken, men skal trekkes i lønn.
Dersom arbeidsgiver ønsker at du ikke deltar
Hvis noen av dere vil streike, men får en vurdering fra arbeidsgiver om at dere ikke kan streike (dette vil gjelde grupper som ville blitt unntatt ved en «vanlig» streik pga fare for liv og helse), så gi NTL beskjed slik at vi kan konferere med arbeidsgiver om unntak fra streiken.
Vi sees til politisk streik 28. januar!
Hvorfor streiker vi?
Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven vil bety økt usikkerhet og mindre frihet for norske arbeidstakere. Lovendringen blir markedsført med ord som «økt fleksibilitet», «familievennlig» og «moderne». I realiteten dreier deg seg om at arbeidsgiver vil få mer makt – de ansatte vil få mindre. Økt bruk av midlertidige stillinger, redusert stillingsvern, mer pålagt overtid og mer søndagsarbeid er ikke veien å gå for å skape et godt arbeidsliv.
For ansatte i staten og universitets- og høyskolesektoren er regjeringens «oppmykning» av arbeidsmiljøloven heller ikke gode nyheter, selv om lovendringene som er foreslått ikke i første omgang vil ha noen konsekvenser for ansatte ved UiO.
Det er allikevel ingen tvil om at ansatte i staten må være med i kampen for å forsvare dagens arbeidsmiljølov. Mange statsansatte tenker kanskje «det angår ikke oss, vi har tjenestemannsloven». Da må de være klar over at mange av våre arbeidsvilkår reguleres gjennom arbeidsmiljøloven.
Men viktigst er prinsippet om felles kamp og interesser av å ha et organisert og regulert arbeidsliv. Ingen tjener på at noen grupper jobber på dårligere vilkår.
Mange har allerede påpekt at midlertidigheten setter den ansatte i en vanskelig situasjon, både privat og yrkesmessig. Privat er det vanskelig å etablere seg, få boliglån, planlegge langsiktig da forutsigbar inntekt faller bort. Yrkesmessig så skaper midlertidigheten utrygghet, det gjør det mindre attraktivt å organisere seg og dermed stille krav til lønn og andre arbeidsvilkår. I denne situasjonen er det klart i hvem sin favør maktforskyvningen går i. Et trygt arbeidsliv er en forutsetning for velferd. Alle skal ha mulighet til å forsørge seg selv, ha en forutsigbar inntekt, sikret kollektiv fritid og en trygg alderdom. Arbeid er velferd, og angrepene på det trygge arbeidsliv er et angrep på velferdsstaten.
Regjeringens begrunnelse for flere midlertidige stillinger er at dette skal fungere som et «springbrett» inn i arbeidslivet for unge arbeidssøkere og andre grupper med lav yrkesdeltakelse. Det finnes ingen forskning som støtter denne argumentasjonen. Og erfaringer fra andre land der man har «myknet opp» lovverket og åpnet opp for mer midlertidighet viser at endringene ikke fører til økt sysselsetting, men økning i antall midlertidig ansatte. Både arbeidstilsynet og de funksjonshemmedes organisasjoner har da også gått sterkt imot regjeringens forslag.
Flere kvinner enn menn er ansatt i midlertidige stillinger. Regjeringens forslag om økt adgang til midlertidig ansettelser vil derfor ramme kvinner i større grad enn menn. Det samme gjelder endringene av arbeidstidsbestemmelsene, som også rammer kvinnedominerte yrkesgrupper.
Gå inn på www.mittarbeidsliv.no, orientér deg om endringsforslagene, del informasjon på Facebook, og ikke minst – slutt opp om streiken og møt opp på markeringen på foran Stortinget 28. januar!
Hva er politisk streik?
Politisk streik er en streik som retter seg mot politiske vedtak, forestående eller allerede besluttede vedtak. Streiken kan arrangeres som en lokal, regional eller landsomfattende/sentral aksjon. For å kunne bli betraktet som en lovlig streik, må den politiske streiken være av kort varighet, være varslet på forhånd, og det er en forutsetning at formålet med streiken/aksjonen ikke er å framtvinge forandringer i de tariffmessig ordnede forhold. En lovlig politisk streik må altså ikke ha som siktemål å påvirke egne lønns- og avtalevilkår.
Indirekte kan en politisk streik få virkning på egen lønns- og avtaleforhold, men den må ikke være en del av en bestående forhandling. Eks. det er akseptert som lovlig å gjennomføre en politisk streik for å markere motstand mot endringer i sykelønnsordningen, mens en politisk streik for å markere misnøye med at bedriften går til nedbemanning ikke er godtatt.
Deltakelse i politisk streik er, i motsetning til tariffstreik, frivillig. De vanlige reglene om hvem som skal være unntatt fra streik, gjelder ikke denne type streik. NTL kan ikke tvinge sine medlemmer til å delta i politiske markeringer. Å delta i politiske streiker er frivillig for det enkelte medlem.
I noen tilfeller kan situasjonen være slik at forbundet eller det lokale organisasjonsleddets styre oppfordrer medlemmene til å delta i en politisk markering, men det vil fortsatt være anledning for det enkelte medlem å avstå fra å delta.