Flere temaer ble belyst i debatten. Det ble blant annet debattert om hvorvidt det er et behov for et gjeldsregister, hvorvidt den foreslåtte gjennomføringen i høringsnotateter en god løsning, og om et gjeldsregister er et såpass inngripende virkemiddel at det må vike for hensynet tilpersonvern.
Det var konsensus om at det i dag er for enkelt å ta opp usikret kreditt. Derimot var det uenighet om et gjeldsregister er et forholdsmessig virkemiddel.
Overvekten i panelet mente at et register vil ha en preventiv effekt. Gjeldsproblemer er ødeleggende for personen selv, og ikke minst de pårørende. Flertallet av debattantene mener derfor at hensynet til personvern ikke veier tungt nok.
Det ble også pekt på utfordringene ved at sensitiv informasjon om enkeltpersoners gjeld blir samlet i ett register; særlig ble det pekt på farene for misbruk av opplysningene. Videre at adgangen til å hente ut informasjon kan bli utvidet, slik at informasjonen blir benyttetutenfor det tilsiktede formålet. Det ble også påpekt at det kan dannes en praksis på at man må fremvise en gjeldsoversikt fra registeret ved enhver disposisjon, for eksempel ved leie av bolig eller dersom man søker barnehageplass.
Det ble også stor diskusjon rundt hvorvidt departementet har vurdert andre, mindre inngripende tiltak for å få bukt med de stadig økende gjeldsproblemene i befolkningen. Herunder en innstramming av frarådningsplikten, rentetak og krav til en bedre praksis på å innhente relevant dokumentasjon fra lånesøker.