Berit Nyrud i Plantegruppa har mange års erfaring med dyrking av flerårige prydplanter. I Palmebladet nr 2 2010 og nr 1 2011 delte hun noen tips og råd. Her kommer en lengre oversikt over noen aktuelle plantefamilier.
Bergknappfamilien
Vanligvis lette å få til.
Rhodiola
Sedum
Brunrotfamilien
Verbascum - kongslys
Erteblomstfamilien
Noen frø har harde skall og må legges i vann før såing
Lathyrus, rubbes, legges i lunkent vann 1-2 døgn, så mars inne
Trifolium - kløver
Fiolfamilien
Vanlige hagefioler eller stemorsblomster spirer lett uansett når de blir sådd, men mange andre arter må ha temperaturforandring eller kuldebehandling.
Fjellflokkfamilien
Høstfloks har få, men store frø. De spirer best hvis de blir sådd om høsten.
Polemonium – flokk, lett å så og vokser fort.
Gjøglerblomfamilien
Mimulus - gjøgler
Hinnebegerfamilien
I hinnebegerfamilien finner vi forskjellige arter av fjørekoll (Armeria). De spirer vanligvis greit fra frø uten noen spesiell behandling.
Irisfamilien
Irisfrø kan være trege til å spire. Det enkleste er å så frøene ute i potter. Det kan ta lang tid før de spirer.
Sisyrinchium – sivlillje, uregelmessig spiring, høstså og la dem stå ute
Kardeborrefamilien
Så vår eller høst.
Noen slekter
Cephalaria – gullknapp
Dipsacus - kardeborre
Knautia - rødknapp
Scabiosa - skabiosa
Kattostfamilien
I kattostfamilien finner vi stokkrosene og kattostene, som alle er greie både å samle frø av og så. De spirer lett fra frø sådd om våren og har store frøplanter.
Noen slekter:
Alcea - stokkrose
Althaea – legestokkrose
Malva - kattost
Sidalcea – hagetvikattost
Klokkefamilien
Klokkene er også lette både å samle frø av og dyrke fra frø. Trenger vanligvis ikke noen spesiell behandling.
Noen slekter:
Campanula -klokke
Jasione – blåmunke
Lobelia
Platycodon - flatklokke
Korgplantefamilien
Mange av våre hageplanter kommer fra korgplantefamilien.
Vanligvis er det enkelt å sanke frø av disse. Mange har frø med fnokk, som hos løvetann. Noen sorter har svært små frø, for eksempel Rudbeckia (gul solhatt). Hos Echinacea, rød solhatt, er det ganske store frø som ligger mellom piggene i midtdelen. De fleste sortene spirer lett, men noen, som Leontopodium (edelweiss) trenger kuldebehandling.
Noen slekter:
Achilllea – ryllik
Anaphalis - evigblom
Anthemis- gåseblom
Aster
Arnica - solblom
Artemisia – malurt, gjernne høstså
Antennaria - kattefot
Bellis - tusenfryd
Bupthalmum saliciflora
Centaurea - knoppurt
Coreopsis - vakkerøye, så inne vår
Doronicum - vårkrage
Echinacea - solhatt
Echinops - kuletistel
Erigeron - bakkestjerne
Eupatorium - hjortetrøst
Gaillardia – kokardeblomst
Helenium – solbrud
Helichrysum - stråblomst
Inula ensifolia –sverdalant, så inne vår
Leontopodium – edelweiss. høstså eller temperaturveksling
Leucanthemum - prestekrage
Liatris spicata – søyleblomst
Ligularia - nøkketunge
Rudbeckia fulgida – gul solhatt, små frø
Tanacetum - rosekrage, matrem, reinfann
Scabiosa så mars-april inne
Korsblomstfamilien
Mange av de putedannende, vårblomstrende steinbedplantene våre tilhører korsblomstfamilien. De spirer vanligvis lett uten noen spesiell behandling.
Noen slekter:
Alyssum - dodre
Arabis - skrinneblom
Aubrieta – blåpute
Cheiranthus - gyllenlakk
Draba - rublom
Iberis - snøsløyfe
Leppeblomstfamilien
Her finner vi en del hageplanter og mange krydderurter. De spirer vanligvis lett.
Noen slekter:
Ajuga - jonsokkoll
Hyssopus officinalis – isop
Calamintha
Lamium
Lavendula
Monarda
Nepeta
Physostegia
Prunella
Salvia
Stachys
Thymus
Origanum
Linfamilien
Linum – flerårig lin, blå, hvit eller gul, så om våren.
Løkfamilien
Allium – løk. Mange sorter, noen trenger stratifisering.
Maskeblomstfamilien
Vi har endel planter fra maskeblomstfamilien i hagene.
Revebjellene er vanligvis enkle å så fra frø, og spirer fort.
Verbascum (kongslys) pleier også å være greie.
Penstemon, Calceolaria og Veronica kan med fordel sås om høsten.
Noen slekter:
Digitalis - revebjelle
Penstemon – rørblomst
Veronica - veronika
Nattlysfamilien
Oenothera - så vår inne. Spirer vanligvis lett.
Nellikfamilien
Plantene i nellikfamilien er vanligvis enkle både å samle frø av og så. De kan vanligvis sås om våren og spirer raskt.
Noen slekter:
Arenaria - arve
Dianthus - nellik
Gypsophila – krypslør, brudeslør
Lychnis – tjæreblomst av forskjellig slag
Saponaria - såpeurt
Silene – smelle
Nøkleblomstfamilien
Noen primulasorter spirer lett, men andre bør sås om høsten. Det gjelder bl.a. etasjeprimula, japanprimula, rosenprimula, fjellprimula og aurikler.
Dodechateon (gudeblomst) har harde frøskall, men spirer også lett hvis den sås om høsten. Plantene visner ned etter en stund om våren, men er ikke døde og kommer tilbake neste år.
Dodechateon - gudeblomst
Androsace - smånøkkel
Lysimachia – fredløs, kan noen ganger trenge kuldebehandling.
Primula
Rosefamilien
I rosefamilien er det ganske foeskjellige planter vi dyrker i hagene.
De fleste kan sås uten spesiell behandling, men en del er lettest å få til hvis de sås om høsten.
Noen slekter:
Dryas – reinrose, gjerne høstså
Geum - humleblom
Potentilla – mure
Alchemilla - marikåpe
Aruncus – skjegg, kan sås om høsten.
Filipendula - mjødurt
Gilllenia - trebladgillenia
Sanguisorba - blodtopp, pimpinell.
Rubladfamilien
I denne familien finner vi planter som Myosotis (forglemmegei) og Pulmonaria (lungeurt). De er enkle å så.
Noen slekter:
Anchusa - oksetunge
Brunnera - forglemmegeisøster
Conyglossum - hundetunge
Mertensia - østersurt
Myosotis - forglemmegei
Omphalodes - vårkjærminne
Pulmonaria - lungeurt
Sildrefamilien
Astilbe - spir
Bergenia - bergblomst
Heuchera - alunrot
Rodgersia - bronseblad
Saxifraga - sildre
Skjermplantefamilien - Apiaceae
Frø fra plantene i skjermplantefamilien mister raskt spireevnen og bør sås av ferske frø. Dette gjelder spesielt Astrantia (stjerneskjerm) og en del av plantene i urtehagen.
Astrantia – stjerneskjerm
Eryngium - stikle
Soleiefamilien
Soleiefamilien er godt representert i hagene våre. Det er enkelt å samle frø fra de fleste. Noen er enkle å så, slik som riddersp0rer eller noen anemoner, men mange trenger stratifisering.
Pulsatilla og Helleborus mister raskt spireevnen, og må såes som helt ferske frø.
Pionfrø er harde. De kan rubbes eller skrapes litt i overflaten, og sås ute. Det kan ta lang tid før de spirer.
Noen slekter:
Aconitum – må stratifiseres
Anemone – symre, går greit med de fleste
Aquilegia – akeleie, gjerne høstså
Clematis, høstså
Delphinium – ridderspore, febr-mars i romtemperatur
Eranthis – vinterblom, ferske frø
Helleborus – julerose, ferske frø
Paeonia – pion, så ute, tar lang tid før de spirer
Pulsatilla vulgaris – stor kubjelle, uregelmessig spiring, så ferske frø
Ranunculus – soleie, helst høstså
Thalictrum - frøstjerne, noen må stratifiseres
Trollius – så ute januar eller høst
Solrosefamilien
Helianthemum – solrose, så febr - mars inne
Storkenebbfamilien
Geranium – storkenebb, gjerne høstså. Frøene må høstes før de spretter av gårde.
Noen arter selvsår seg gjerne.
Søterotfamilien
Gentiana, søte, er lette å sanke frø fra. De kan være trege til å spire, og har best av å bli sådd om høsten. Frøplantene er små og trenger ganske lang tid til å vokse.
Tøffelblomfamilien
Calceolaria - tøffel
Valmuefamilien
Frø av valmuer eller valmuesøster er lette å samle.
Vanlige valmuer spirer lett, og kan sås om våren.
Frø av blå valmuesøster kan trenge stratifisering, og skal også ha det kjølig etter at de har spirt.
Lerkespore og løytnantshjerte kan være vanskelige å få til å spire, og må sås som ferske frø eller stratifiseres
Noen slekter:
Meconopsis – valmuesøster, uregelmessig spiring, gjerne høstså, kan trenge stratifisering. Kjølig etter spiring.
Papaver
Corydalis – lerkespore, ferske frø, høstså
Dicentra – løytnantshjerte m.m. – trenger temperaturforandringer, høstså