Kong Karl kunne ikke lukke munnen på grunn av underbittet. Han var dessuten mentalt tilbakestående. Han kunne knapt gå eller snakke. Tunga var så stor at det var vanskelig å forstå ham. Han siklet. De siste årene var han nærmest hjelpeløs, helt lam, skallet, døv, nesten tannløs, og nesten helt blind. Han fikk også epileptiske anfall.
Kongen av underbitt
Inngifte og innavl har en tusenårig historie. Kong Karl var et av ofrene.
Publisert 18. des. 2005 23:19
- Sist endret 12. jan. 2009 15:23