Årets tariffoppgjør foregår i en situasjon preget av økonomisk uro. Høy prisvekst og dyr strøm gjør det ekstra viktig at NTL fortsetter kampen for mindre forskjeller og mindre usikkerhet.
Reallønnsvekst
NTL krever at mellomoppgjøret i 2023 må gi en økonomisk ramme som gir rom for reallønnsvekst. Det betyr at lønna skal øke mer enn prisene, noe som ikke var tilfelle i fjor. Tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) viser at ansatte i staten hadde en lønnsvekst på 4,4 % i 2022, men disse tallene skjuler at noen virksomheter økte lederlønningene mer enn andre lønninger.
– Statsansatte kjenner ikke igjen dette tallet, sier NTLs nestleder Ellen Dalen til NTL-magasinet (frifagbevegelse.no). – I staten skal ikke lønn forhandles ut fra økonomi og konkurranseevne, men med utgangspunkt i at statsansatte utfører et samfunnsoppdrag, fortsetter hun.
Mellomoppgjøret 2023 må gi en økonomisk ramme som gir rom for reallønnsvekst.
NTLs tariffpolitiske uttalelse 2023 (ntl.no)
Sentrale tillegg
Sentrale generelle kronetillegg er et viktig lønnspolitisk virkemiddel som sikrer alle statsansatte lønnsutvikling. Gjennom sentrale forhandlinger kan vi sikre alle statsansatte lønnsutvikling, og vi kan bruke inntekstoppgjørene til å sikre fordeling og minske forskjeller. I sentrale forhanslinger har vi streikerett, på både den økonomiske rammen og på fordelingen. I lokale lønnsforhandlinger har arbeidsgiver mer makt over hvem som får og ikke. .
Den solidariske lønnspolitikken til NTL ligger fast. Lønns- og forhandlingssystemet må bidra til å utjevne forskjeller mellom de høyest og lavest lønna. Kronetillegg er utjevnende, mens prosenttillegg ikke er det. NTL er imot prosenttillegg fordi det gir de største lønnsøkningene i kroner og øre til dem som tjener mest. En forutsetning for at dagens frontfagmodell skal fungere, er at vi spesielt løfter grupper som blir hengende etter over tid, ikke gir til dem som allerede har mest fra før.
Ledere og andre grupper som ikke er omfattet av kollektive forhandlinger, skal ikke ha større tillegg enn det som avtales i tariffoppgjøret.
NTLs tariffpolitiske uttalelse 2023 (ntl.no)
I tillegg er det viktig at tilleggene gis sentralt: – De siste åra har det vært satt av penger til lønnsforhandlinger lokalt, og vi har sett at dette har ført til større forskjeller mellom høytlønte og lavtlønte, uttaler NTL UiOs hovedtillitsvalgt Natalia Zubillaga. – Lokalt er maktbalansen skeivere, vi har ikke streikerett, og NTL mister makt over lønnsdannelsen, forklarer hun. Dette er bakgrunnen for at NTL krever at det ikke settes av midler til lokale forhandlinger i 2023.
Likelønn
Forskjellene mellom kvinners og menns lønn må minskes, og lønns- og forhandlingssystemet må bidra til dette. NTL vil fortsette å arbeide for lik lønn for likt og likeverdig arbeid og fjerne lønnsforskjeller som skyldes diskriminering eller tilfeldigheter. Derfor vil vi arbeide for at lønnsramma fordeles slik at vi sikrer likelønn.
Forutsigbarhet
NTL kjemper på flere fronter for at medlemmene skal oppleve mer forutsigbarhet i en tid som ellers er preget av uforutsigbarhet. Lønn, arbeidsvilkår, pensjon og fast ansettelse betyr mye for ansattes trygghet på arbeidsplassen.
Lønnssystemet må gi alle ansatte lønnsutvikling gjennom hele arbeidslivet.
NTLs tariffpolitiske uttalelse 2023 (ntl.no)
Utgangspunktet er at faste oppgaver skal utføres av fast ansatte, og at offentlige oppgaver skal utføres av offentlig ansatte. NTL vil sikre en ansvarlig og stabil forvaltningspolitikk uten privatisering av offentlige oppgaver.
Ansattes lønnsutvikling over tid sikres ved sentrale forhandlinger og at flere stillinger plasseres på lønnsstige. NTL vil sikre pensjonsrettighetene til alle ansatte ved å regulere tjenestepensjon i tariffavtalene.
Lønnssystemet må gi alle ansatte lønnsutvikling gjennom hele arbeidslivet.
NTLs tariffpolitiske uttalelse 2023 (ntl.no)