LOs og arbeidet med tillitsreform
Roger Heimli, nestleder i LO og leder av LOs arbeidsutvalg om tillitsreform, presenterte hva arbeidsgruppen har kommet fram til så langt, og hvordan LO jobber videre med reformen. Arbeidet startet etter et kongressvedtak i LO i 2017. Det ble satt ned en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Fellesorganisasjonen (FO), Fagforbundet og NTL. Det første arbeidsgruppen jobbet med var å svare på: Hva mener LO med tillitsreform og hva vil dere gjøre med det? To setninger ble raskt til to sider. Reformen skal gjelde for alle som jobber i offentlig sektor, enten det er i barnehage eller i politiet. Grunnmuren i reformen er den norske modellen der man har tillit til de ansattes kompetanse og faglighet. Ansatte får bruke sin faglige kompetanse på en best mulig måte. Lokalt partssamarbeid er en av byggesteinene i reformen. En annen byggestein er faste ansatte, fordi tillit bygges ikke med vikarer, og det er vanskelig å si ifra om kritikkverdige forhold dersom man ikke har en fast tilknytning. Tredje byggestein er tillitsbasert ledelse, man må gå vekk fra silo-tenkningen fordi gode løsninger krever samarbeid på tvers. Heimli påpekte at det er viktig å fortsette dette arbeidet frem mot valget i 2021. Flere partier har tillitsbasert modell i sitt partiprogram, men det er forskjeller innad.
Faglig skjønn under press
Tereza Østbø Kuldova og Eivind Falkum, begge forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet, presenterte forskningsfunn. Kuldova innledet med funn fra rapporten fra rapporten Faglig skjønn under press. Fire casestudier og en sammenfatning. I rapporten er det gjort en kvalitativ undersøkelse i universitets-og høyskolesektroen, om hvordan ansatte selv opplever rammene for faglig skjønn.
Etter Kuldovas analyse foregår det en kamp mellom to institusjonelle logikker, hvor en universitetsdemokratisk logikk basert på humanistiske verdier på den ene siden står mot en markedslogikk på den andre siden. Det oppleves som om vi jobber for å tilfredsstille gitte kvantitative kriterier, hvor forskningen i stadig større grad styres av hva som gir finansiering og publiseringspoeng, og hvor kvaliteten kommer i andre rekke. Konkurranse og fokus på målindikatorer medfører en fare for at akademisk kynisme og “gameification” brer om seg i sektoren.
Avslutningsvis gikk Kuldova inn på hvordan denne toppstyrte og målbaserte tilnærmingen går ut over tilliten i sektoren.
Falkum presenterte deretter funn fra Medbestemmelsesbarometeret, som er en spørreundersøkelse om partssamarbeid, medbestemmelse, medvirkning og bedriftsdemokrati i norsk arbeidsliv. Han presenterte en modell med fire forskjellige definerte styrings- og ledelsesformer: standardisering og kontroll, lojalitet og lydighet, medbestemmelse og medvirkning. Modellene er plassert på to akser: kollektiv vs individuell orientering, og konkurranse vs. samarbeid.
Standardisering og kontroll kjennetegnes av styring gjennom rutiner. Medbestemmelse kjennetegnes at fagforeninger er aktive i viktige beslutninger. Medvirkning kjennetegnes av at man utarbeider felles forståelser. Medbestemmelse og medvirkning sier noe viktig om den norske modellen, at man klarer å leve med ulikheter på arbeidsplassen og finne kompromisser. Falkum viser til at barometeret har funnet at det er mer standardisering og kontroll og lojalitet og lydighet i 2020 enn i 2017, og han mener det er disse styringsformene reformen skal imøtegå.
Aksel Tjora, professor i sosiologi ved NTNU og redaktør av antologien Universitetskamp: «Tillit og styring i UH-sektoren» var seminarets siste innleder. Han var innom en rekke temaer, blant annet to ulike syn på kvalitet og to ulike modeller for sektoren (danning vs. marked). Han snakket om at søknadskompetanse (grantmanship) er høyt ansett i sektoren. Han trakk fram som eksempel at av alle som søker om støtte hos Norsk forskningsråd, er det kun 10% av søknadene som faktisk får støtte. Konkurransen skaper med andre ord 90% tapere og 10% vinnere. De som lykkes i tellesystemet, er konkurranseorienterte. Søknadssystemene skaper unødvendig konkurranse. Han avsluttet med å understreke at vi har gode institusjoner på grunn av gode akademiske fellesskap. På tross av styringssystemene klarer vi å bevare viktige funksjoner og samfunnsoppdraget.