«Lønnsdannelsen er den viktigste fordelingsmekanismen i samfunnet. At arbeidslivets parter har forhandlet om fordelingen av verdiskapningen har gitt oss et samfunn med mindre forskjeller. Og ikke minst har vi kunnet forhandle oss frem til bedre velferdsordninger og andre goder. Resultatene i tariffoppgjørene er dermed helt avgjørende for hva slags samfunn vi får», sier hovedtillitsvalgt Natalia Zubillaga.
Ny Giv har intervjuet NTL UiO-lederen om resultatet av årets hovedtariffoppgjør, og hvorfor NTL UiO anbefalte sine medlemmer å stemme nei.
- NTL UiO anbefalte medlemmene å stemme nei til årets resultat. Hva var bakgrunnen for dette?
Vi er svært misfornøyde med at resultatet i nok et tariffoppgjør er at alle får et prosenttillegg. Dette er i strid med NTLs lønnspolitikk. Resultatet betyr at de som har minst skal få minst. Et kronetillegg ville betydd mye for de som tjener minst, men samtidig sikret en økning til alle statsansatte. Vi må være klare på hvilken lønns- og fordelingspolitikk NTL står for. Vi kan ikke stille oss bak et resultat med økte forskjeller og mener det er viktig å vise våre medlemmer at det i NTL finnes kampvilje til å sloss for noe bedre.
- NTL sentralt anbefalte å stemme ja til resultatet i uravstemningen, selv om de vedgikk at det ikke er et optimalt oppgjør. Vi står midt i en nasjonal krise med koronapandemien. Var det virkelig verdt det å anbefale å stemme nei til dette resultatet?
Det er klart at dette også har vært en del av styrets diskusjon, og noe som det har vært vanskelig å ta stilling til i dagens situasjon med økende arbeidsledighet som følge av pandemien og nedstenging. Samtidig er det viktig å påpeke at vi ikke har et krav om mer penger, kravene stilles til fordelingen av penger og profilen på resultatet. Det er et legitimt krav som jeg mener vi kunne ha forsvart i en streikesituasjon.
Vi hører oftere og oftere at oppsummeringen av tariffoppgjørene er at «det var det vi fikk, og heldigvis slapp vi å streike». Jeg mener det er en uheldig utvikling hvis vårt fremste mål i tariffoppgjørene skal være å unngå streik, på bekostning av det som er våre krav. Vi anser det som fullt ut mulig og legitimt å streike selv om vi jobber i staten.
- Når alle får det samme prosenttillegget, hvordan kan forskjellene øke?
Når tilleggene er gitt prosenttillegg på hele lønnstabellen, så betyr det at du får 0,44 eller 0,54 % av din årslønn. Hvis du har en årslønn på 900 000 gir 0,44% et tillegg på 3.960 kroner, mens 0,44% av en årslønn på 400 000 gir under halvparten, 1.760 kroner. Selv om prosenttillegget i seg selv er likt, blir det store forskjeller i faktiske beløp.
- Prosenttillegget på 0,54% treffer ifølge forbundet en god del kvinner, noe de mener sikrer en viss likelønnsprofil. Er ikke det en god ting?
Likelønn er viktig, og vi må jobbe systematisk for å sikre det. En mindre økning i prosenttillegget i de midterste trinnene treffer flere NTL-kvinner, det er selvfølgelig bra. Men jeg mener at det er andre grep som må gjøres for likelønn. For eksempel en likelønnspott som partene forhandler om for å gi kvinner som gruppe et løft, ikke spesifikke lønnstrinn. Da ville vi styrket kvinnene, samtidig som vi unngikk å bidra til økte forskjeller. Spørsmålet er om resultatet vi har hatt de siste to oppgjørene, med et økt prosenttillegg på noen av lønnstrinnene, er en løsning vi kan leve med på lengre sikt.
- Hvilke konsekvenser vil det få når det gang på gang gis lønnstillegg i form av prosent i stedet for kronebeløp?
I årets resultat varierer tilleggene fra 1321 kr til 5753 kr, og det er de som har høyest lønn fra før som får høyest tillegg. Denne økningen er varig, og fører til at avstanden mellom lønnstrinnene øker ytterligere, samt at forskjellene mellom topp og bunn på lønnstabellen øker. Det er ikke en teoretisk øvelse. Overført til det virkelige liv betyr det at forskjellene i samfunnet og mellom folk også vil øke.
- Hva er NTLs alternativ til prosenttillegg?
Vi mener at alle ansatte i staten skal få et tillegg, men i form av et likt kronetillegg til alle. Dette er i tråd med NTLs lønnspolitikk. Det betyr at alle, uansett hva du tjener fra før, får det samme. På den måten kan vi sikre alle ansatte i staten lønnsutvikling, samtidig som det fører til at ulikhetene minsker. Mindre forskjeller og likhet er ikke noe man bare skal snakke om, det må vise seg i konkret politikk og i krav som fremmes under tariffoppgjør. NTL er klare og konkrete på våre krav for å sikre utjevning, men jeg er usikker på om vi kan si det samme om alle partene rundt bordet.
- Det ble ikke avsatt midler til lokale lønnsforhandlinger i årets oppgjør, noe NTL er svært fornøyde med. Hvorfor er det så viktig å unngå lokale forhandlinger?
Den viktigste årsaken til at vi ønsker å unngå lokale forhandlinger, er at vi ikke har streikerett når vi forhandler lokalt. Det har vi i det sentrale oppgjøret, og det er det sterkeste maktmiddelet vi har.
I tillegg ser vi tydelig at lokale forhandlinger fører til økte forskjeller i virksomheter og innenfor samme stillingskoder, for eksempel at avstanden mellom to som i utgangspunktet gjør samme type oppgaver øker. Professorer er et godt eksempel på dette, der avstanden mellom enkelte innenfor denne grupper på UiO kan være helt opp i 600 000 kr.
Før var lokale lønnsforhandlinger et supplement til sentrale oppgjør der alle får gjennom generelle tillegg på lønnstabellen. Det er det ikke lenger. Arbeidsgiver har over lang tid spilt inn at de ønsker seg mer penger lokalt, og stadig mer av lønnsdannelsen er skjøvet ut på de enkelte virksomhetene. En stor pott lokalt betyr at vi som forening må ta større ansvar for fordelingen. Lokalt sitter vi og forhandler, uten streikerett, med en arbeidsgiver som i stor grad bruker lønnsforhandlingene som arena for belønning og straff av enkeltindivider.
-Det er vanligvis lokale lønnsforhandlinger ved UiO. Hvordan jobber NTL for å sikre et godt og rettferdig resultat for sine medlemmer her?
NTL UiO bruker mye forhandlingsmakt for at resultatet skal få en profil som samsvarer med den inntektsfordelinga vi ønsker. Vi klarer å forhandle frem gode resultater innenfor alle stillingskoder vi organiserer, vi kjemper for og klarer å sikre kvinner sin andel av lønnsmassen. Men likevel vil lokale forhandlinger aldri virke utjevnende. De skaper bare større forskjeller lokalt.
- Flertallet av LO stats medlemmer stemte ja til resultatet, hva tenker du om det?
Vi er en demokratisk medlemsorganisasjon. Det er til syvende og sist medlemmene som bestemmer hvordan de vurderer resultatet. Vi er selvfølgelig veldig glade for at oppslutningen i årets uravstemning har vært rekordhøy, og at mange har valgt å bruke den demokratiske retten. Det viser at folk er opptatt av tariffpolitikk og at det faktisk engasjerer.
- Resultatet fra hele NTL viste at 28,3% av medlemmene stemte nei til resultatet. Hva kan det bety for videre tarifforhandlinger?
Selv om det ikke ble et nei-flertall, så viser resultatet i uravstemningen at vi forventer oss en annen profil i kommende oppgjør. Det er en bevegelse der ute, en klar forventning fra medlemmene om hvor vi vil videre – den bevegelsen skal vi bygge videre på. Og det skal ikke være noe tvil om at NTL UiO skal delta aktivt i diskusjonene om videre strategi for hvordan vi skal sikre gjennomslag for NTLs politikk.
- Hovedtariffoppgjøret handler om mer enn lønn og penger. Kan du si noe om hvilke andre bestemmelser som ble gjort og hva disse betyr helt konkret?
Det er flere elementer ved resultatet som er bra, og som det er viktig at vi synliggjør. Det er bra at man har klart å finne penger og at partene ikke aksepterte arbeidsgivers innledende påstand om at det ikke var noe økonomisk ramme til fordeling. Resultatet viser at dette var feil.
Det er også bra at det ikke er avsatt en pott til lokale forhandlinger. I tillegg har man gjort endringer i avtaleteksten som er bra fordi de bidrar til å forbedre gjennomføringen av forhandlinger lokalt og forhåpentligvis balansere styrkeforholdet lokalt. Det har blitt endringer når det gjelder boliglån og felles kompetanseutvikling og nye protokolltilførsler om likestilling, bærekraft og miljø.
- NTL hadde ambisjoner om å få til en klimaprofil på oppgjøret, og klarte å få staten til å forplikte seg på områder som bærekraft og miljø. Hvordan tenker du at dette vil gi seg utslag på UiO?
Det er viktig at partene lokalt har en dialog om hvordan vi kan bidra til reduserte klimagassutslipp på arbeidsplassene. UiO er en stor virksomhet med et stort potensial til å bidra til en merkbar forskjell. Tiltak som gjør at vi flyr mindre, som kan få flere ansatte over på kollektivt eller sykkel er bra. Samtidig må vi finne effektive tiltak som ikke rammer skjevt. Fagbevegelsen er helt essensiell for å få til en rettferdig omstilling - en politisk styrt omstilling til et miljøvennlig og bærekraftig samfunn. Jeg er glad for at NTL er en offensiv stemme i den debatten.