Argumentene fra NTL er klare. Vi ønsker sentrale oppgjør og faste kronetillegg. Hovedbegrunnelsen vår er tydelig: vi ønsker utjevning av lønnsforskjellen, men ikke lik lønn til alle.
Statens lønnstabell starter i lønnstrinn 19 (kr. 301 600) med topp i lønnstrinn 101 (kr. 1 313 200).
Effekten av fast kronebeløp til alle, kontra fast prosent til alle, vises i de to figurene under (fig.1 og fig.2). Her får alle enten kr. 3 000 eller 0,44 % tillegg i årslønn.
Fig. 1(X=ltr., Y=lønnsendring i prosent)
Fig. 2 (X=ltr., Y=lønnsøkning i kr.)
Kronetillegg sørger for utjevning av forskjeller, prosenttillegg øker forskjellene
Som vi ser, gir fast kronebeløp en prosentvis lønnsendring, som er omvendt proporsjonal med inntekten, altså høyest prosent til de med lavest inntekt. Fast tillegg til alle fører til at forholdet mellom topp og bunn i lønnsstigen reduseres. Dette fører til utjevning og mindre lønnsforskjeller, og er i tråd med NTLs lønnspolitikk.
Fast prosentvist tillegg til alle (fig. 2) gir en lønnsendring som øker proporsjonalt med inntekt, altså mest penger til de som tjener mest. Fast prosenttillegg fører til at forholdet mellom topp og bunn i lønnsstigen øker, hvilket gir større lønnsforskjeller. Dette er stikk i strid med NTLs lønnspolitikk.
Så kan man lage forskjellige varianter av disse modellene, alt etter hva man ønsker å oppnå. I regelen har det vært prosentvise tillegg, dog i litt forskjellige varianter som har vært gjeldende. I år ble for eksempel partene enige om å gi tillegg på 0,44 % til alle med lønnstrinn 19-46 og 64-101. De som har lønnstrinn 47-63 får imidlertid 0,54 % tillegg. Begrunnelsen var å få til noe som partene kunne enes om som et «likelønnsløft», fordi det er flest kvinner i spennet lønnstrinn 47-63. Effekten av dette blir som vist i fig. 3. Dette gir nok til en viss grad et løft i kvinnenes lønnsmasse, men ltr 101 får altså kr. 4 451 mer enn ltr. 19. Dette er ikke utjevning. Det fører snarere til økte forskjeller.
Fig.3 (X=ltr., Y= lønnsøkning i kr.)
NTL er tydelige på at vi ønsker utjevning av lønnsforskjeller. Men vi mener ikke at alle skal tjene likt. Det skal være differensiering av lønn, og dette skal begrunnes i de ulike stillingenes arbeids- og ansvarsoppgaver.
Debatten om kroner versus prosent er egentlig en debatt om viktige solidariske prinsipper som må løftes opp, ut og fram. De fleste vil vel synes det er en litt emmen bismak i at når kaka skal deles ut rundt bordet så får hver enkelt kakestykket sitt etter rang og stand. Det er jo ikke slik vi skal gjøre det, eller?
Tom Thorsen, tillitsvalgt ved Mat.Nat.