Nye hovedforhandlinger
Våren 2020 møtes partene i arbeidslivet for å reforhandle tariffavtalen. Hovedoppgjøret kommer hvert annet år, og under disse er hele tariffavtalen oppe til forhandling. Sentralt i forhandlingene er lønnsutvikling, men også andre områder som arbeidstid, pensjon, tvisteløsninger blir berørt av utfallet. Oppnås det ikke enighet i forhandlingene, eller i den påfølgende meklingen, er det duket for streik.
Strid om lokale forhandlinger
Ved forrige hovedoppgjør stilte staten med en rekke krav som går direkte imot NTLs interesser. På møtet oppsummerte leder for NTL UiO, Natalia Zubillaga, kort erfaringene fra sist oppgjør. Selv om LO-stat langt fra fikk gjennomslag for alle sine ønsker, ble i alle fall flere angrep på tariffavtalen stoppet.
Særlig reagerer Zubillaga på statens ønske om å vrake sentrale tillegg til fordel for lokale. «Arbeidsgiver har over lang tid spilt inn at de ønsker seg mer penger lokalt, men vi mener de ikke klarer å forvalte ansvaret de har fått i lokale forhandlinger», sier Zubillaga, og utdyper videre «Stadig mer av lønnsdannelsen er skjøvet ut på de enkelte virksomhetene. Større potter lokalt betyr at partene må tenke annerledes om lønn enn tidligere fordi de lokale lønnsforhandlingene ikke lenger fungerer som et supplement til sentrale generelle tillegg der alle sikres lønnsutvikling.»
Med store lokale potter, så er lokale forhandlinger blitt en arena for inntektsfordeling, der fagforeningen har et ansvar for å sikre folks inntekt og lønnsutvikling. Når det gjelder å ta dette ansvaret mener NTL-lederen at arbeidsgiver har en lang vei å gå. «Arbeidsgiver bruker i stor grad de lokale lønnsforhandlingene som arena for belønning av enkeltindivider, ikke lønnsutvikling. Grunnen til at vi sitter rundt det bordet og forhandler som likeverdige parter er at lønn faktisk ikke er et styringsverktøy for ledelsen – selv om enkelte sikkert skulle ønske det – men at lønnsforhandlinger er inntektsfordeling», avslutter hun.
Selv om NTL gjør en god jobb i forhandlingene for å sikre at fordelingen i størst mulig grad følger vår lønnspolitikk er det ikke til å komme bort fra at forhandlingssystemet gjør at forskjellen mellom lavt- og høytlønte stadig øker.
For å redusere forskjeller mellom topp og bunn, og mellom menn og kvinner, vil NTL UiO at hele potten for neste år skal fordeles ved de sentrale forhandlingene. For å sikre at lønnsveksten bidrar til utjevning bør pengene fordeles som kronetillegg – ikke prosenttillegg. Dette vil sikre at en lønnsvekst for alle våre medlemmer, samtidig som ulikheten minker.
Forenkling eller forverring
Arbeidsgivers krav om å fjerne lønnsrammer, lønnstrinn og stillingskoder presenteres ofte som et ønske om å forenkle et komplekst avtaleverk. «Men vi kan ikke være så naive at vi tror at arbeidsgiver ønsker endringer i avtalen bare for å forenkle», sier Zubillaga og forteller at nettopp lønnstrinn, stillingskoder og lønnsrammer er viktige verktøy for å sikre gjennomsiktighet og at objektive kriterier legges til grunn for lønnsfordelingen.
Innstillingen går ikke direkte imot en såkalt forenkling av tariffavtalen. Men om NTL UiO skal gå med på enkelte endringer er beskjeden i foreningas krav klar: Endringene må følge våre tariffpolitiske prinsipper, og de må treffe våre medlemmer. Foreningen går derfor inn med klare krav om at lønnstabeller, stillingskoder og lønnsrammer må bevares. Dette er viktige verktøy for å sikre et oversiktlig, forutsigbart og rettferdig lønnssystem.
Kamp mot klokka
Det siste punket i innstillingen går på de ansattes tidsbruk. Vi har lenge sett en utvikling mot et stadig mer fleksibelt arbeidsliv. Men dette er en fleksibilitet som i stor grad går på arbeidsgivers premisser. Den teknologiske utviklingen gjør det mulig å gjøre stadig flere arbeidsoppgaver hjemmefra og etter arbeidstid. Parallelt med denne utviklinga oppstår det også en kultur hvor det i stadig større grad forventes at arbeidstaker er tilgjengelig utover normalarbeidsdagen.
Men NTL UiO ønsker ikke bare å hegne om normalarbeidsdagen, det legges også opp til at normalarbeidsdagen skal reduseres. I kravene til hovedforhandlingene legges det opp til en gradvis reduksjon av arbeidsdagen med en halvtime om gangen, helt til 6-timers dagen er nådd.
Reduksjon av arbeidstiden med full lønnskompensasjon kan virke som et ambisiøst krav, og er ikke noe man kan forvente at arbeidsgiversiden vil gå med på uten kamp. Zubillaga ser imidlertid ikke dette som noe hinder: «I en tid hvor viktige deler av avtaleverket er under stadige angrep fra motparten er det viktig at vi ikke står med ryggen mot veggen, men at vi faktisk fremmer noen offensive krav».
Splittelse på arbeidstakersida
Tradisjonelt har de fire hovedsammenslutningene klart å enes om en felles tariffavtale, men i 2016 ble den tradisjonen brutt da Akademikerne takket ja til en egen tariffavtale med staten. Avtalen Akademikerne inngikk kaster om på mange av de sentrale trekkene ved tariffavtalen og statens lønnssystem slik vi kjenner den, og går langt i å fjerne og svekke kollektive ordninger. Med Solberg-regjeringen ved roret er det ventet at staten også ønsker å dra vår avtale i samme individualiserte retning.
At vi nå sitter med to ulike avtaler er svært problematisk. LO ønsker ikke ytterligere splittelser, og det er derfor ønskelig at vi fortsetter med en felles avtale med Unio og YS. I styrets innstilling heter det «LO Stat ikke kan forhandle bort våre mest sentrale tariffpolitiske krav for å oppnå enighet om en felles avtale med YS og Unio.»
Likevel er foreningas leder optimistisk. «Det er en klar utfordring at man ikke har samme lønnspolitikk som de andre organisasjonene, men det er et klart poeng å stå samlet», sier hun og trekker fram at selv om det er uenighet om hvordan pengene skal fordeles, er man tross alt ganske enige om å ikke ønske lokale forhandlinger.
Veien videre
Kravene fra NTL UiO spilles inn til forbundet. Deretter skal landsstyret i NTL vedta en tariffpolitisk uttalelse i møte i februar. Disse spilles så videre til LO Stat som forhandler på vegne av alle LO-forbundene i statlig sektor.
Forhandlere fra LO stat sitter ved forhandlingsbordet sammen med de andre hovedsammenslutningene Unio, YS og Akademikerne og motpart staten, representert ved Kommunal- og mangfoldsdepartementet.
Partene har frist til å bli enige innen 30. april.
Det kom ingen innspill til endringer i styrets innstilling. Innstilingen ble enstemmig vedtatt i møtet 13. desember.