Likelønn - hvor langt har vi egentlig kommet?

Hvis vi sammenligner lønna til alle som jobbet heltid i Norge i fjor, finner vi at heltidsarbeidende kvinner tjente 87 % av heltidsarbeidende menns lønn. Dette betyr at kvinner jobber gratis ut året fra begynnelsen av november.

Økonomisk selvstendighet handler om frihet

Mange sosiale rettigheter og ytelser er knyttet til deltakelse i arbeidslivet. Når vi vet at ufrivillig deltid og midlertidige stillinger rammer kvinner i større grad enn menn, påvirker dette kvinners mulighet til utfoldelse.

Dårligere økonomiske vilkår følger kvinner gjennom livet. Lav lønn og ufrivillig deltid gjør at kvinner får opparbeidet dårligere pensjonsordninger enn menn. Svekket økonomisk selvstendighet innskrenker kvinners frihet.

Lønn eller belønning?

I 2016 og 2017 fikk norske statsansatte en lønnsøkning på 2,3 %, mens lederlønningene økte med 5,5 %. Toppstillingene i alle stillingsgrupper besettes i stor grad av menn. Arbeidsgiver er opptatt av å bruke lokale lønnsforhandlinger til belønning av ekstraordinær innsats. I et slikt system belønnes menn i høye stillinger.

Kjønnsdelt arbeidsmarked

Både kvinner og menn velger i stor grad tradisjonelle yrker for sitt kjønn. Lønnsforskjellene kommer i stor grad av at kvinnedominerte yrker ikke lønnes like godt som mannsdominerte yrker, til tross for like utdanningskrav. Kvinnedominerte yrker verdsettes lavere enn typisk mannsdominerte yrker.

Kollektiv lønnsdannelse

NTL jobber for kollektiv lønnsdannelse. Kollektiv, sentral lønnsdannelse er et av de viktigste grepene som kan tas for å sikre likelønn. Sentrale tillegg og sentral lønnsjustering har bidratt til en mer rettferdig og solidarisk lønnsutvikling for alle arbeidstakere i Norge. 

Med to tariffavtaler er forhandlingssystemet i staten under press. Økt individualisering av lønns- og arbeidsvilkår utfordrer prinsippene om lik lønn for likeverdig arbeid.

Lokale lønnsforhandlinger favoriserer menn 

I fire av de fem siste lønnsforhandlingene ved UiO har kvinner kommet dårligere ut enn menn. Når dette gjentar seg år etter år, blir små forskjeller etter hvert store. Lønnsdannelsen må tilbake til de sentrale partene der vi har streikerett.

Hva vil vi?

En sammenpresset lønnsstruktur er med på å redusere forskjellene i samfunnet, som er grunnlaget for stabile og trygge samfunn. Likevel mangler det politisk gjennomføringsvilje til å gjøre noe med dette. 

  • Vi trenger et krafttak for kvinnelønn og likestilling. Vi har ikke reell likestilling før vi har økonomisk likestilling.
  • Vi vil ha sentral, kollektiv lønnsdannelse, ikke individualiserte lønnssystemer som favoriserer de som allerede har mest. 
  • Vi vil ha en lønnspolitikk som bygger på prinsippet om lik status og lik lønn, for arbeid av lik verdi.

 

NTL UiO hadde morgenaksjon på innfartsårene til Blindern. Takk til tillitsvalgte og engasjerte medlemmer som stilte opp! 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Emneord: likelønn, likelønnsaksjon, lønnsgap, lønnsforhandlinger, lønnsforskjeller
Publisert 24. okt. 2018 14:59 - Sist endret 18. feb. 2019 12:40