Dirigenter, landsmøte. Jeg vil rette oppmerksomheten deres mot forslag 540 i Landsstyrets innstilling til kapittel 3.1 i Prinsipp- og handlingsprogrammet, som sier at mål- og resultatstyring, og andre markedsstyringsprinsipper, må avvikles.
Det er veldig bra og viktig at NTL tar et tydelig standpunkt om hva som skal skje med markedsstyringen i staten. NTL har vært en av de viktigste kritikerne av markedsstyring og en viktig premissleverandør i denne debatten i mange år, og det må vi fortsette å være. Vi har bidratt til å peke på konsekvensene av markedsstyringen, både for oppgavene vi skal utføre, og for de ansatte.
Markedsstyring har ikke kommet til offentlig sektor som en stor reform, men det vi har opplevd er at ulike mekanismer har kommet inn gradvis, stykkevis og delt. Det er derfor viktig å fortsette å rette fokus mot dette, så vi kjenner det igjen når det kommer nye forkledde eksempler på markedsstyring.
Mål- og resultatstyring er bare én del av dette. Det er ikke galt i seg selv å styre etter mål, men å legge markedslogikk til grunn for statlig styring er ikke forenlig med en helhetlig forvaltning av oppgavene i offentlig sektor med komplekse mål. Vi driver ikke forretning, men forvalter et viktig samfunnsoppdrag, og kan ikke legge en økonomisk bunnlinje til grunn for styring slik de gjør i private bedrifter.
Offentlig sektors mål er ikke profitt eller overskudd, men å sikre rettferdig og korrekt forvaltning som bygger på verdier som likebehandling, rettssikkerhet, nøytralitet og faglig uavhengighet. Vi er enige om at oppgavene skal utføres av det offentlige og ikke settes ut til markedet, og da skal heller ikke markedet diktere oppgavene. Offentlig forvaltning skal dekke befolkningens viktigste behov, ikke være en markedsaktør.
Bestiller-/utførermodellen brer også om seg i det offentlige. Nå er det NSB som deles opp og legges ut på anbud. Da er det gledelig å lese at etter at Sporveien i Oslo har gått tilbake igjen fra å være nesten 20 små selskap til ett stort, har de blitt kåret til et av de billigste og mest effektive transportselskapene i verden.
Foretaksmodellen har blitt nevnt, men på Universitetet i Oslo sier forskerne selv allerede at de styrer forskningen etter hva de får penger av, ikke hva det er viktig å forske på. Dette får avgjørende påvirkning på demokratiet og samfunnsutviklinga: Vi statsfinansierer forskningsrapporter som ingen leser, og vi har så mange mål at vi styrer etter kvantitet og ikke kvalitet.
Kamerater: Samfunnet trenger en sterk offentlig sektor, og markedsstyring i staten svekker fellesskapet.