Landsmøte 2018: Siv Håberg om ansiennitet

Siv Håberg snakket til Landsmøtet om hvorfor ansiennitet bør verdsettes. 

Se video av Sivs innlegg 

Kjære dirigent og Landsmøte

 

Hvor mange av dere har stilt dere selv følgende spørsmål: "Hvordan skal jeg gå opp i lønn?" Og hvor mange av dere har kommet til følgende svar: "Jo- jeg må bytte jobb". 

 

Jeg har jobbet ved UiO i 16 år og i årenes løp har jeg selv erfart at mange av de som bytter jobb internt, går til et nytt sted eller kommer som nye, tjener mer enn oss som har vært der lenge.  Etter flere runder i de lokale lønnsforhandlingene, har jeg sett at vi som blir og virkelig kjenner bedriften står stille, mens de som bytter jobb tjener mer og mer.

 

NTL UiO støtter at lønna skal fastsettes ut fra arbeidsoppgaver og ansvar, men siden ansiennitet er noe som ikke blir verdsatt i lokale forhandlinger, som mer og mer handler om å belønne målbare resultater, må de sentrale partene ta ansvar for å beholde og i vareta et system som anerkjenner at det ligger mye kompetanse i erfaringer.

 

NTL UiO foreslår å legge til ordet ansiennitet i linje 896, kap 1.2 slik at setningen blir: "Tariffsystemet må utformes slik at avlønning gjenspeiler arbeidsoppgaver, ansvar og ansiennitet".

 

For å overbevise dere skal jeg gi dere et eksempel.

 

På universitetet har vi flere ansatte som har arbeidet i flere tiår med å påse at riktig eksamen blir gitt til rett tid. De forvalter den kollektive kunnskapen som er selve fundamentet for institusjonen, og vi unngår kaos som lett kunne ha oppstått når 5-6000 studenter skal ha eksamen i løpet av semesteret.

 

Tror dere at disse tjener godt? Nei. Faktisk er det slik at vi hvert år må kjempe med nebb og klør for at de skal få noen skarva lønnstrinn. Det er et paradoks at vårt lønnssystem er bygget på et belønningssystem som premierer målbare resultater mer enn kjennskap til organiasjonsstrukturen og detaljert kunnskap om hvordan en sak best bør løses.

 

Er det virkelig slik at vi som utdanningsinstitusjon er best tjent med at alle jobber i prosjekt som kan måles og bytter jobb etter 2-3 år? Eller kan det tenkes at vi også er tjent med at noen blir?

 

NTL UiO mener selvsagt at arbeidsoppgaver og ansvar skal definere lønna, men ikke kun det alene. Da vil vi gå glipp av å belønne de arbeidstakerne som blir og som gjør en fremragende jobb fordi de har lært et system å kjenne som gjør at kjernevirksomheten går som den skal. De skal også premieres for det de gjør og fordi de gjør det mulig for andre å drive med såkalt utviklingsarbeid.

 

2. NTLs største konkurrent ved UiO er Unio. Og deres medlemmer er mye bedre ivaretatt enn NTLs medlemmer fordi de er i lønnsrammer med gode ansiennitetsstiger. Når våre medlemmer ikke får automatiske ansiennitetsopprykk, taper de kjøpekraft. Dette må vi gjøre noe med.

 

Derfor sier jeg: Ansiennitetsstigene til våre medlemmer må forbedres, ansiennitet må med!

Publisert 21. nov. 2018 16:01