Landsmøte
Som tillitsvalgt ved Eiendomsavdelingen på Universitetet i Oslo har jeg fått i oppdrag fra medlemmer blant renholds- og driftspersonalet å spørre Landsmøtet:
«Hva skal vi med en fagbevegelse hvis den ikke evner å forsvare våre rettigheter og trygge vår arbeidshverdag?»
Frustrasjonen over oftere og oftere hverken bli sett eller hørt av arbeidsgiver i omstillings- og effektiviserings prosesser er økende.
«Hvor ble det av medbestemmelses retten?» spør de?
Både de ansatte og vi lokale tillitsvalgte opplever stadig oftere at reell medbestemmelse byttes ut med arbeidsgiver styrt «involvering» hvor arbeidsgrupper og drøftinger føles som skinn-prosesser arbeidsgiver er pålagt å gjennomføre men ikke akter å ta hensyn til.
Vi tillitsvalgte møter ofte i viktige drøftinger, en arbeidsgiver som overhode ikke er åpen for innspill – avgjørelsene er allerede tatt bak lukkede dører i ledergruppene.
Å være tillitsvalgt under sånne forhold er krevende men ikke håpløst!
Ved Eiendomsavdelingen på Universitetet i Oslo har vi opplevd at frustrasjon kan snus til engasjement.
Ved å møte medlemmene i små grupper får vi til god dialog og nødvendig kunnskap om medlemmenes utfordringer som igjen gir oss trygghet og legitimitet for krav og innspill til arbeidsgiver.
Når arbeidsgiver velger å ikke ta de ansatte på alvor må NTL sørge for at medlemmenes stemme blir hørt, at deres erfaringer blir verdsatt som viktige innspill for å lage gode beslutningsgrunnlag.
NTL må sørge for å være synlige og tilstede ute på arbeidsplassene, sørge for et tett samarbeid med medlemmene lokalt og sørge for godt skolerte lokale tillitsvalgte med kunnskap og selvtillit nok til å kreve medbestemmelse i møte med arbeidsgiver.
At NTLs kamp for arbeidstakernes medbestemmelsesrett blir tydelig forankret i Prinsipp og handlingsprogrammet er viktig.
Våre medlemmer må føle trygghet for at vi står i denne kampen sammen.