Hvis svaret er Foretak - hva var spørsmålet?
Hvilken utdanningskvalitet skal studenter forvente å få ved universiteter og høgskoler i Norge? Skal alle ha lik mulighet til å ta høyere utdanning? Skal den faglige friheten ved norske universiteter detaljstyres? Og hvorfor ønsker høyreregjeringen så sterkt å snu om på måten høyere utdanning og forskning drives på? Regjeringen kunne spurt seg selv og institusjonene hva det er i dagens styringssystem som hindrer faglig autonomi. Det gjør den ikke. De starter med å svare Foretak – mens akademia står igjen og lurer på hva spørsmålet egentlig var.
Omkamp fra 2005
NTL-foreningene ved universitetene og høgskolene ser på nytt at regjeringen vil at høyere utdanning skal drives etter foretaksmodell. Sist gang dette var oppe var da daværende kunnskapsminister Kristin Clemet i 2005 forsøkte å omdanne universitetene- og høgskolene fra forvaltningsorgan til selvstendige rettssubjekt. Forslaget hennes ble møtt med protester fra mange tusen studenter, ansatte og fra fagforeningene. Vi er stolte av NTLs sentrale rolle i mobiliseringen. Det ble stoppet, men nå er støvet på nytt blåst av disse gamle planene.
Erfaringer fra helseforetakene
La oss presisere at NTL-foreningene ved landets universiteter og høgskoler gjerne deltar i en debatt om økt autonomi, og om hvordan vår sektor skal finansieres og styres. Men det er viktig at vi starter med å presisere hvilken autonomi vi ønsker oss, og fra hva. Faglig frihet skal være grunnsteinen i styringen av forskning og utdanning. Som en del av statsforvaltningen har politikerne ansvar for å sikre at skattebetalernes penger blir brukt til utvikling av kunnskap som kommer samfunnsutviklingen til gode, men politikerne skal ikke detaljstyre konkret hva slags kunnskap dette er. Som ansatte ved universitetene og høgskolene opplever vi igjen å få fremlagt nye styringsformer og kreative styringsmodeller som neppe vil bidra til verken bedre undervisning eller forskning.
En foretaksmodell som flytter makta fra politikerne til marked gir ikke økt frihet. Det gjenspeiler først og fremst en blind tro på at konkurranse og private løsninger er svaret på alt. Erfaringer fra helseforetakene tilsier noe annet.
Mål- og resultatstyring = detaljstyring
Politikerne har mulighet til å gi virksomhetene økt autonomi med dagens tilknytningsform. Likevel opplever vi at det motsatte skjer. Økt konkurranse om forskningsmidler, pålegg om ostehøvelkutt, sentralisering og outsourcing av støttefunksjoner preger hverdagen til alle universiteter og høgskoler og deres ansatte. Dagens mål- og resultatstyringssystem fra KD er en detaljstyring av virksomhetene, og forplanter seg helt ned til den enkelte ansatte.
Faglig autonomi
Dersom målet er at universiteter og høgskoler skal få økt faglig autonomi, har NTL en rekke forslag til tiltak som vil være viktige skritt i riktig retning:
- Stopp planene om å gjøre enda mer av basisbevilgningene til mål fastsatt i utviklingsavtalene
- Økt basisbevilgningene til 80% av tildelingene over statsbudsjettet
- Tildel penger direkte til institusjonene, ikke via Norges forskningsråd (NFR)
- Stopp planene om å skille ut sektorens bygninger
- La institusjonene selv bestemme utformingen av egne lokaler
- Stopp presset om og outsource å privatisere støttetjenester.
- Lovfeste internt flertall i styrene ved virksomhetene/institusjonene
- Gjeninnfør normalordningen med valgt rektor
Leserinnlegget ble publisert i Khrono 17. mars 2018