Utdanningssektoren fremheves som et viktig ledd for å øke Norges produktivitet. Denne innfallsvinkelen er forståelig, da Norges ekstremt høye produktivitet i stor grad skyldes at arbeidsstokken har høy utdannelse og et høyt kompetansenivå. Men tiltakene vil ikke øke det generelle kunnskapsnivået. Tvert i mot angripes prinsippene om lik rett til utdanning.
Budsjettet henviser til to konkrete forslag fra Danmark:
- studenter som velger utdanninger som gir gode sysselsettingsmuligheter og utsikter til høy lønn skal få bedre finansiering enn de som velger annen type utdanninger.
- Institusjoner for høyere utdanning skal få insentiver til å levere utdanning med høy studieintensitet og høy sysselsetting og lønn.
I tillegg har den danske kommisjonen foreslått:
- Skolepenger
- Færre skal få anledning til å ta masterutdanning
- Søkere skal få velge utdanning på basis av offentliggjorte rapporter om studiets progresjon, yrkesmuligheter og lønn etter endt lønn
- Reduksjon av studietilbud basert på bl.a. arbeidsmulighetene etter endt utdanning.
Regjeringen viser med sitt reviderte statsbudsjett og med produktivitetskommisjonen de har nedsatt at de ikke er interessert i å utvikle det generelle kunnskapsnivået i Norge. Utdanning er kun et verktøy for næringslivets kortsiktige behov for kompetanse. Denne holdningen er kunnskapsløs.
Det er paradoksalt at denne regjeringen sier de vil satse på kunnskap men i virkeligheten angriper de prinsippet om lik rett til utdanning. Her vil de møte motstand.