Kvinner
I tidelig renessanse skulle kvinnekroppen være slank med høyt liv. Stoffene var lette og man brukte relativt lite stoff. Senere ble stoffene tyngre og formene mer markerte. Fløyel, brokade og silke var vanlige stoffer. Man skulle ha så mye og så dyre stoffer som man hadde råd til. Ingenting skulle spares på, men samtidig var man økonomisk og hadde bare de dyre stoffene der de syntes.
Kvinnenes kjoler hadde lange skjørt, brede nederst, og smale i livet. Utringningene var dype og firkantete, noen ganger dekket av et lett, gjennomsiktig stoff. Ermene var viktig pynt på kjolene og var ofte løse og kunne lett byttes ut. Mann hadde få detaljer. Alt skulle være stort og markert. Svart var en vanlig farge mot slutten av 1500-tallet og ellers brukte man dype farger. Gul- og rødfarger ble mye brukt. Man hadde gjerne hvitt ved kraven og håndleddene.
Tilbehør
Broderte hansker, strikket eller av lær, lommetørklær, vifter. Parfyme ble mye brukt både på kroppen og på ting, som hansker, sko og strømper. Hodet var ofte bart, men man kunne ha en liten, myk hatt. Pannen skulle være høy, og håret enkelt satt opp. Man bleket gjerne håret og brukte mye sminke. Skjønnhets flekker ble mye brukt, og øye dråper gjorde pupillene store. Halvmasker av fløyel ble ofte brukt som beskyttelse mot vær og støv mens man reiste. Den først muffen man vet om er fra 1590, men det kom på mote først utpå 1600-tallet.
Siden er laget av Karoline. Sist endret 7. september 2001.