Piler
- Bodkin piler: Piler med lang, slank spiss og 3 eller 4 kanter. Beregnet på å trenge igjennom ringbrynjer og sprenger ringene ved bare å ha 3 eller 4 treffpunkter mot ringen. Vanlig i stid i middelalderen.
- Konkurranse/trenings piler: Enkel butt spiss eller konkavkjeglespiss som gir pressist treff men har relativt liten gjennombruddsevne.
- Jaktpiler: I dag utstyrt med tre sylkvasse blader, mens de tidligere tider gjerne var flate med to blader og mothaker.
- Kuttpiler: Bred og skarp spiss som gav størst mulig skade på det de traff. Brukt mot hester og folk.
- Taupiler: en slags omvedt kuttpil som har en totinnet gaffel forran med et skarpt blad imellom. Ble brukt til å kutte tauvek ombord i fiendens båter og mot fugler.
- Brannpiler: Utstyrt med en ”metallkurv” bak spissen hvor tjær, vok eller annet brennbart materiale ble plassert. Disse ble hovedsaklig benyttet ved beleiring.
Kort om historisk bruk
Buen er et av de første våpnene mennesket skaffer seg og er et av de farligste våpnene til langt inn på 1700 tallet på grunn av sin avstandsfordel og annslagskraft. Men, mens det tok hele livet å lære å skyte med bue, kunne hvem som helst lære seg å bruke kruttvåpen på et par dager, og sakte men sikkert tok ildvåpnene over.
Blink
Dagens konkurranseskyttere skyter på 90 - 70 - 50 og 30 meter.
For Livebuer er 7 - 10 - 15 og 20 meter saklig avstander utifra hvor kraftig buene er.
Det bør alltid benyttes halmblink, da så og si alt annet ødelegger pilene på sikt.
Benytt høyballer eller lag din egen blink ved å surre siv kraftig sammen i pølser og forme en tett blink av det. (Skummgummimadrasser kan også benyttes men de slites fort og ser ikke så bra ut som halmblinker).
Sikkerhet
Imperiet har ti enkle og viktige regler for bruk av bue. Dette gjelder på Live og ellers, og skal pugges:
- Spenn aldri buen med folk foran deg
- Skyt alltid på en sikker blink
- Sikre alltid området bak blinken
- Du skal alltid se hvor pilen treffer/lander
- Skarpe piler er dødelige våpen med stor rekkevidde
Livepilreglene
- Skyt aldri mot sivile
- Husk at et hodeskudd kan gi alvorlige skader
- Husk at gress og kvister kan endre pilens bane drastisk
- Legg til side skadde piler
- Skyt aldri uten at din sidevelitt har sin bue spent med pil klar
Risikofaktorer
Det er mange risikofaktorer ved bruk av pil og bue på Live og disse må enhver bueskytter ha i bakhodet når hun /han tar med seg dette våpnet.
Her er noen av faktorene som børe huskes
- Splintrede piler kan skade stygt
- Løse fjær kan rive opp ansikt og hud ved streifskudd
- Hodeskudd er farlig
- Uforberedte treff kan gi folk sjokk
- Skudd mot ild kan forårsake brann
- Pilene kan velte og ødelegge glass og flasker
- Endene av pilene er ikke paddet så vær obs på:
- Den spisse enden stikker alltid opp av koggert
- Om pilen snur i luften etter å ta truffet noe (gren, tre, gress eller lignende) kan den forårsake alvorlig skade.
Styrke
Buer over 20 pund/10 kilo anbefales ikke da faren for alvorlige skader øker drastisk med pilens økende hastighet. 16-17pund/7-8 kilo gir en sterk og god bue uten å bli for farlig kraftig. Den vil ha ca 30 meter rekkevidde i bue og 20 meter direkteskudd. Økening av styrken gir IKKE proposjonal økning av rekkevidden da pilens luftmotstad i forhold til tyngde har svært stor innvirkning. Har du en kraftig bue kan du regne med negative tilbakemeldinger fra dine offre, uten at det øker rekkevidden eller treffsikkerheten vesentlig.
Buens styrke kan du måle med en fiskevekt som festes i strengen og trekkes ut til fullt trekk (65 cm), eller man kan feste et 8 kilos lodd/ 8 liters vannbøtte i strengen og løfte buen rett opp. Det må da bli minst 65 cm mellom steng og bue før loddet hever seg fra gulvet om buen skal kategoriseres som laivegnet.
(PS: Det som regnes som en 30 pundsbue med 1 meter lange piler, trenger ikke å være mer enn 15-20 pund med 65 cm lange Livepiler).
Tilvirking
- Glassfiber seilspile 4 mm x 30 mm x 120cm. (For å stå til kraftigste buestandard, 20 pund. max16 pund anbefales).
- Solid trestykke ca. 30 cm x ca 2 cm x ca 1.5cm
- En rull glassfibertape 50 m x 20 mm
- Jernsag (baufil)
- Kraftig fil
- Lær til trekking av buen
- Lim/dobbelsidig tape til festing av læret
- Linsnøre(3-5tråder i en tråd)
- Bivoks
- Sytråd og tynn nål
Tilvirking
Trestokken høvles fint til og legges midt på seilspilen hvor den festes med glassfibertape.
NB: Lengden på denne stokken bestemmer hvor sterk buen blir. Det skal IKKE være mindre enn 45 cm fra buestrengsporene og inn til der trestokken begynner.
På endene av buen skal det skjæres/sages bort en del glassfiber for å få en finere form på buen. Her bør det smalnes inn fra ca 17 cm inne på buen og utover. Ytterst skal det være igjen 2 cm i bredden når spilen er skjært til. En kan også smalne buen ved midten slik at den blir like bred som trestokken på baksiden. Om dette skal gjøres er det viktig at utskjæringen ikke har skarpe kanter. Den ferdigfilede glassfiberen må ha myke overganger, og utsatte punkter må forsterkes med glassfibertape.
Finnish
Når glassfiberen er saget (husk å bruke hansker), legges glassfibertape over kuttstedet langsetter og på tvers for å hindre fliser og at splinter bryter løs.
Det files nå to hakk til buestrengen øverst på hver ende, og buen er klar for å kles med lær.
Dette kan gjøres på flere måter. En måte er å surre en bred lærremse fra spissen og innover mot skjeftet. Deretter legger man et annet annet lærstykke rundt skjeftet og stokken. Dette kan limes eller bindes fast med hyssing. (Dobbeltsidig tape kan også benyttes, og læret kan byttes med tynn lærrem eller stoff). En annen løsning er å trekke hele buen med apotekets sportstape og male eller narve buen i den fargen en ønsker å ha.
Buestreng
Denne skal være ca 10 -15 cm kortere enn buens lengde fra løkkeende til løkkende.
Det vil si, om du knyter neven din og holder tommelen rett opp, skal avstanden fra den knyttede lillefingeren til tuppen av tommelen være avstanden fra grepet på buen(midten) og ut til buestrengen. Dette er tommelfingerregelen og opphavet til uttrykket.
Strengen lages av lintråd/hyssing som vokses med bivoks og forsterkes med tynn tråd rundt anleggspunktet på strengen og i løkkene. La hyssingen gå fram og tilbake to ganger slik at den blir firedobbel. Etter at strengen er tilpasset og testet kan en tvinne sytrå i en skarp farge like nedenfor punktet man ønsker å legge pilen mot.
Skjefte/grep
Dette lages av lærsnor eller tau som snurres utenpå den ferdige buen. Pilstøtte anbefales da dette hindrer fjærene å skjære opp pekefingeren på buehånnden. Denne kan du lage ved å legge inn et lærstykke innenfor snøret/lærremmen. (se tegningen)
Piler
Disse består av fire hoveddeler:
- Spiss
- Stamme
- Fjær
- Nock (hakket du har strengen i)
Stammen er en rett rundstokk på 70 cm x 0.8 cm. (Tynnere stokk er svakere og oftere vridd). Lengre piler gir høyrere styrke på buen om de trekkes helt ut, Legionen opprerer derfor med en standardlengde på piler med 65 cm trekklengde.
Nocken lages enklest med stikksag eller fil av passende bredde. Dette er det første som gjøres med pilen når emnet er plukket ut.
Pilspissen
Her er det forsket en god del og mange varianter er forkastet før vi kom fram til den som her beskrives.
DET ER INGEN GRUNN TIL Å LAGE EN PIL
SOM ER DÅRLIGERE PÆDDET ENN DETTE.
Skjæring av padding
Ved hjelp av en elektrisk drill og en hullforsats skjæres det ut runde skiver (smultringer) i liggeunderlag i 5 størrelser. Den største er 5,2 cm. (Disse kan du selvsagt skjære ut med kniv, om du ikke har drill og forsats.) De mellomste ringene, ikke den største og den minste, kan gjerne være av en billigere og mykere kvalitet.
Du trenger to av den største, da det skal finnes en både foran og bak stoppskiven i spissen.
Splintsikring
Surr glassfibertape to runder rundt pilen helt ytterst på spissen. Legg enda en slik armering rundt spissen litt lenger inn på pilen. (Se tegning).
Spissen
Bor så et 3 cm dypt hull midt i pilen i den enden glassfibertapen sitter. Tre på den minste paddingsmultringen. Smør lim på denne og tre på neste størrelse. Gjør dette til du kommer til den største smultringen. Denne limer du også og legger på stoppskiven forran. Denne skrues fast med en gipsskrue i hullet, smør deretter lim på skiven og den siste store smultringen, og la limet tørke til det er tørt (5-15 min). (Gjør all liming utendørs. Dette limet er særdeles usunt).
Når limet er tørket føres de to limflatene sammen og du har laminert inn metallplaten/stoppskiven. ( se tegningnen)
Skjæring
Når limet har tørket en stund, skjæres paddingen til med en patent/stanley/papir kniv.
Bladene sløves fort og har du ikke et knivstål/heine må du regne med å skifte blad iallefall for annenhver pil.
Skjær jevnt inn mot stammen og rund til paddingen. (Et tips er å ikke skjære i den ytterste paddingsmultringen.
(se tegningen)
Boffer
Klipp så til en 3 cm høy skummgummisirkel med diameter lik pilen (Bruk lengre skumgummipadding om du har kraftigere bue enn anbefalt(minst 4-5 cm)). Denne limes slik det er beskrevet ovenfor. (Lim begge flater, la det tørke og før de sammen).
Taping
Tapen føres på som fire separate biter som møtes på toppen.
To korte og to lange. Legg på de korte først da de lange overlapper hverandre innerst ved stammen. Snitt til tapen slik at den ligger fint over spissen. (Jo, rundere spissen er, jo rettere går pila!). Gaffatapen kan erstattes med sportstape og spissen kan belegges med latex om synes det ser bedre ut.
Lufting
Snitt til sist et langsgående kutt på to av sidene av frontpæddinga for å slippe ut luften når du treffer. NB: Gjør du ikke dette er det lite vits i skumgummistykket).
Finnish
Til sist gis den sorte gaffaen et tynt støk med sølvmaling. Placka lack anbefales.
Fjær
Fjærene skaffes fra en eller annen fugl med rette fjær. (gås anbefales) De splittes langsetter og limes på som vist på tegningen (gjerne 4-5 cm fra enden av pila slik at ny nock kan skjæres uten å måtte flytte fjærene, om den orginale nocken skulle ødelegges). Klipp til fjærene med saks.
Bruk gjerne smeltelim da dette sitter godt og størkner raskt. Ellers kan Carlsonslim og sytråd med hell benyttes for å få pilene til å se penere ut og bli mer solide.
Opprinnelig ble det bek brukt for å feste fjærene, hvorpå de ble surret fast med tynn tråd.
Om du ikke har fjær tilgjengelig eller trenger noen stygge men solide treningspiler, kan også gaffatape eller sportstape benyttes som fjær.
NB: Merk fjærplasseringen i forhold til nocken
Tips
- Farg den enkle fjæra som skal vende ut.
- Superlim eller aralditt kan også benyttes til fjærene.
- Puss nocken med sandpapir for mindre slitasje på strengen.
- Om du pusser litt skrått inn i nokken vil du få et littstørre rom innerst i den. Dette gjør at pila sitter fast i strengen mens du løper i skogen. Bue skyter ikke kortere om du har dette lille «festet».
Dette kan være greit å ha når du lager pilene
- Rett rundstokk 8mm x 70cm (Tynnere stokk er svakere og oftere vridd)
- Elekrisk drill
- Hullforsats
- Trebor 2,5mm-3mm
- Padding av tett, fast type (Forsvarets liggeunderlag ca 1,6 mm)
- Gaffatape (gjerne sort)
- Skumgummimadrass
- Sag med ca 1-1,5mm bredt blad
- Stoppskiven er 32 mm x 7 mm x 2 mm
- Gipsspiker 3,9 mm x 30 mm
- Glassfibertape 50 m x 20 mm
- Sandpapir
- Lim, sytråd og lakk(festing av fjær)
- Fjær
- Saks (klipping av fjær)
- Casco S90 kontaktlim eller porylon (som er vanskelig å få kjøpt nå for tida).
- Stanley/papir-kniv med ekstra knivblader
Kogger
Pilkogger er vanskelig å lage for pæddede piler men vi har foreløpig en modell som fungerer.
Du trenger:
- Selskinn
- Møbel/skinnjakke-skinn
- Hyssing
- Metallspile/ståltråd/trepinne
- Tråd og nål
- Hulltang
Skjær til en sirkel i selskinn med diameter 16.5 cm og klipp småhull med gjevn avstad langs kanten.
Klipp til en rektangulær bit som er 11 cm x 51 cm og en som er 8 cm x 51 cm
Midtstykket som skal være i skinn(mykt lær) eller tøy må være minst 56 cm x 40 cm. Her skal det syes en kanal på innsiden som du kan stikke oppstivnings pinnen /ståltråden igjennom.
Det anbefales ellers at du også fester på hemper slik at du kan feste pilkoggeret på bandolæret.
Dog er det nok best å ha koggeret i beltet slik at pilene ikke kommer i ansiktshøyde på noen.
Det blir plass til 7 + 5 piler i koggeret og det er mulig å putte i 7-8 piler ekstra.
Kogger til skarpe piler lages enkelt på følgende måte:
Du trenger 40 cm x 22 cm skinn. Brett langsetter og klipp til etter mønsteret vist på tegningen. Hempen bør være kraftig og du kan med fordel vrenge ut 1 cm av den øvre kanten slik at koggeret blir stivere øverst. Toppen kan gjerne dyppes i stearin eller smeltet bivoks (mindre lyd). Sy det hele med sterk tråd og du er ferdig.
(Om du ønsker hempe for lårfeste så bør denne syes på før du setter sammen belgen).
Dette er en fin og sikker forsikkring for å øke levetiden på de skarpe pilene dine og alltid vite hvor de er.
NB! Ikke bruk disse målene før du har sjekket at de er riktige (bruk sunn fornuft og π).