Presentasjon av paneldeltagerne
Bjørn Hallvard Samset
Klimaforskeren Bjørn Hallvard Samset har god tro på at vi vil klare å berge jordkloden fra klimakrisen. Vi må bare få alle til å samarbeid om samme mål. Derfor takket han ja til å sitte i FNs klimapanel.
I 2006 tok Samset doktorgraden i partikkelfysikk ved Universitetet i Oslo. Som postdoktor var han tilknyttet Cerns Altlas-eksperiment. Da det ikke fantes nye stillinger i akademia, tok han steget over til den uavhengige forskningsstiftelsen Cicero, et institutt for tverrfaglig klimaforskning som har som mål å være politisk nøytral.
Når seniorforskeren snakker om klimaet, er han ikke villig til å gi verken teknologene eller industrien skylden for den prekære situasjonen Jorda befinner seg i. Han mener at det er hos dem vi må finne løsningen. Det viktigste er ikke avvikling, men en styrt og rask utvikling mot mye lavere utslipp. Karbonfangst vil sannsynligvis være en viktig del av løsningen.
Under Forskernatt spør vi Bjørn Hallvard Samset om han tror verden vil klare å holde togradersmålet. Hva gjør han når han skal koble av og hvordan føles det å ha "hele verden" som samtalepartner på Skype midt på natten?
Ellen Marie Krefting
Idéhistoriker Ellen Krefting går tilbake i tid når hun forsker på tenkningens historie. Som professor ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk har hun gitt ut artikler og bøker om tekster, tenkning, politikk og offentlighet i 1600- og 1700-tallets Frankrike og i dobbeltmonarkiet Danmark-Norge.
Temaer hun har tatt opp er fransk bevissthetsfilosofi og teorier om følsomhet, sensur og ytringsfrihet, og kjønn og retorikk i tidligmoderne offentlighet.
Fra i år leder Ellen Krefting forskningsprosjektet "Maritime moderniteter". Ved å studere hvordan forestillinger og kunnskap om hav etableres over et langt tidsspenn, ønsker hun å bidra til en dypere forståelse av dagens økologiske krise i havene. Hun er opptatt av hvordan menneskelig aktivitet ikke bare har påvirket og endret jordoverflaten, men også havene de siste 400 årene.
Under Forskernatt spør vi Ellen Krefting om hvorfor antropocen er viktig i forståelsen av menneskehetens forhold til naturen. Hvordan snakket man om kjønn for 400 år siden og hva legger hun i "virilitetens fengsel"?
Stein Fredriksen
Professor Stein Fredriksen ved Institutt for biovitenskap er opptatt av havet, marin forvaltning og tareskogene. Han begynte sin akademiske løpebane med en Cand. Real.-grad ved Universitetet i Bergen, før han nesten ti år senere tok doktorgraden i Oslo. I tillegg til professoratet ved UiO er han forskningssjef ved Havforskningsinstituttet, jobber med prosjektet MaCoBios, samarbeider med Norsk institutt for vannforskning og er tilknyttet Norsk nettverk for blå skog.
Et viktig mål for Stein Fredriksen er å styrke kompetansen og kunnskapen om den blå skogen, altså plantelivet i havet. I arbeidet med makroalger og særlig tareskogøkologi, mener han at forskning ikke bare kan bidra til å bekjempe fattigdom, men også redde liv.
Nå roper han imidlertid høyt varsko. Særlig Oslofjorden har endret seg dramatisk de siste årene. Torsken forsvinner, koraller dør og alger blomstrer opp på grunn av overfiske, kloakk, gjødsel fra landbruket, slamdeponier og miljøgifter. Noe må gjøres.
Under Forskernatt spør vi: Er det mulig å redde Oslofjorden? Hvorfor er ålegress så viktig? Og liker Stein Fredriksen egentlig tare?
Mari Skuggedal Myksvoll
Oseanografen Mari Skuggedal Myksvoll forsker på hvordan havstrømmer, saltinnhold og temperatur varierer i norske fjorder, en slags "havets meteorolog". For ti år siden tok hun doktorgraden i fysisk oseanografi ved Universitetet i Bergen. Siden har hun jobbet ved Havforskningsinstituttet, og i 2021 fikk hun en plass i Akademiet for yngre forskere.
Foto: Havforskningsinstituttet, Fagerbakke
I flere år har Mari Skuggedal Myksvoll forsket på og laget en modell som kan forutsi for hvordan havstrømmer påvirker lakeslus fra oppdrettsanlegg og sprer seg til vill laks. Målet er å sikre bærekraftig lakseoppdrett langs kysten.
Et annet tema hun vært opptatt av er hvordan vannkraftverk påvirker vassdragenes naturlige vanntilførsel gjennom året. Oppdemming av elver kan blant annet føre til mindre næringssalter, endrede strømforhold og brakkvann som hemmer fiskelarvens vekst om våren.
Under Forskernatt spør vi hvordan hun opplevde å få forskningen sin stilt for retten, hva i all verden lakselusas kopepodittstadium er og ville Mari Skuggedal vært heltidspolitiker om ikke forskningen hadde tatt henne?