Presentasjon av deltagere
Katerini Storeng
Som medisinsk antropolog og førsteamanuensis ved Senter for utvikling og miljø leder Katerini Storeng en tverrfaglig gruppe som forsker på global helsepolitikk. Hun begynte å studere i Canada etter videregående, fortsatte i London og kom til Universitetet i Oslo først etter 13 år i utlandet. Underveis har hun gjort feltarbeid i både Burkina Faso, Genève, Sør-Afrika og New York.
Katerini Storeng er opptatt av å trekke lange linjer mellom det lokale og det globale. Én konklusjon hun har kommet fram til i forskningen sin er at sammenhengen mellom global politikk og dårlig utbygde helsesystemer kan bidra til komplikasjoner og i verste fall dødsfall.
Under arbeidet med doktorgraden oppdaget hun at internasjonale massevaksinasjonskampanjer ikke bare redder liv, men at de også undergraver en mer helhetlig tilnærming til helse. Den siste tiden har koronapandemien opptatt henne, spesielt omkring samarbeidet mellom private og offentlige aktører og de teknologiske løsningene som har blitt utviklet i kjølvannet av pandemien.
Under Forskernatt spør vi hva medisinsk antropologi er og hvorfor hun valgte akkurat dette faget. Er det et problem at noen sykdommer får stor politisk oppmerksomhet, mens andre overses? Og hvordan kan private internasjonale aktører som Bill Gates være direkte helseskadelige?
Foto: UiO
Arne Johan Vetlesen
Filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen ved Universitetet i Oslo studerte til magister- og doktorgraden i Frankfurt am Main, med den kjente filosofen Jürgen Habermas som veileder. Han er opptatt av tverrfaglighet og trekker gjerne på psykologi, sosiologi og historie når han skal belyse filosofiske problemstillinger omkring moralens forutsetninger.
Ved å ta utgangspunkt i en konkret kontekst og vise deres praktiske implikasjoner, har han tatt opp temaer som smerte, ondskap, folkemord, frihet og marked. Han har vært opptatt av å vise hvordan økonomisk liberalisering har bidratt til en uheldig samfunnsmessig individualisering, der mennesket gis ansvar for egen situasjon. Hans påstand er at årsaken ofte ligger utenfor den enkelte, i markedsrelatert omstrukturering.
I de senere årene har Arne Johan Vetlesen konsentrert seg om miljøfilosofi og er opptatt av de enorme ødeleggelsene av naturen, og han mener at de er en konsekvens av antroposentrisme og en dyp fremmedgjøring overfor naturen. "Et varslet kollektivt selvmord", kaller han det som er i ferd med å skje.
Under Forskernatt spør vi: Hvorfor ble en bok om holocaust avgjørende for senere valg? Hva legger han i begrepet økosorg, og hva i all verden er panpsykisme?
Foto: UiO
Christina Voigt
Jussprofessor Christina Voigt er født i Tyskland. Der studerte hun først i Passau, så i München, før hun tok en liten sving til New Zealand for å fullføre mastergraden. Etter dette flyttet hun til Norge og tok doktorgraden ved Universitetet i Oslo, hvor hun fortsatt er ansatt.
Klimalovgiving, naturmangfold og bærekraftig utvikling har vært sentrale temaer i både studier, forskning og jobb. Hun har vært rådgiver for Klima- og miljødepartementet i Norge i en årrekke. Der bidro hun blant annet til det juridiske grunnlaget for Parisavtalen.
I den senere tiden har hun engasjert seg i internasjonal miljøvernlovgivning. Christina Voigt leder blant annet en gruppe spesialister i klimarelatert lovverk i Verdens naturvernunion. Den har som formål å legge til rette for lovgivning som skal være med på å påvirke, oppmuntre og hjelpe samfunn over hele verden til å bevare biologisk mangfold og sikre at all bruk av naturressurser skjer på en økologisk bærekraftig måte.
Under Forskernatt spør vi: Hvorfor valgte en jurist i verdensklasse å bosette seg Norge? Representerer klimaendringene vi ser i dag en trussel mot demokratiet? Og hva er REDD+?
Foto: UiO
Eirinn Larsen
For historieprofessor Eirinn Larsen ved Universitetet i Oslo har kjønnsperspektiver på økonomisk og politisk historie vært et overordnet tema. Hun studerte historie ved Universitetet i Bergen, før hun tok turen til Berkeley og Paris. I doktoravhandlingen – forsvart ved EUI i Firenze – brukte hun et kjønnsperspektiv da hun undersøkte handelshøyskolenes etablering og utvikling i Frankrike og Norge.
Før ansettelsen ved UiO jobbet hun som forsker ved både Hautes Études Commerciales de Paris, Rokkansenteret og Forum for universitetshistorie, som sto bak det 7-bindsterke verket «Universitetet i Oslo 1811–2011». Hun er også én av forfatterne som skrev «Norsk likestillingshistorie 1814–2013».
Nå leder Eirinn Larsen det tverrfaglige prosjektet Nordic Branding. Det undersøker hvordan forestillinger om Norden og den nordiske modellen konstrueres og brukes i politikk og rett – i og utenfor regionen. Her er blant annet likestilling og velferd sentralt.
Noen av spørsmålene vi stiller under Forskernatt er: Hvorfor var biologi faget hun først hadde lyst til å studere? Er kjønn en faktor som kan bidra til å stagge klimaendringene vi ser utspille seg i verden? Og kan Karl Marx' teorier fortsatt være relevante i vår forståelse av samfunnet?
Foto: UiO