Oppfølger til fjorårets debut beskrevet på
http://foreninger.uio.no/bil/grupper/sykkel/referater/Birken/2010/birken%202010-kjell.html.
Etter fjorårets trippeldeltakelse i birken fikk jeg forkjøpsrett til trippelen i 10 år.
Med pågangen som er for tiden er det bare å brukeanledningen og melde meg på!
Hadde kjøpt ny sykkel etter fjorårets innsats og vil se forskjellen.
Før rittet var det litt frem og tilbake rundt logistikken.
Det var ingen kjempesuksess å miste 18-bussen fra Lillehammer i fjor.
20-bussen ikke er i Oslo før nærmere midnatt. En lang dag.
Siden jeg ikke ville gjenta den nedturen meldte jeg meg frivillig til å
kjøre bilen fra Rena etter å ha losset av de tre andre og bagasjen tilbake til
Lillehammer og så ta bussen tilbake til Rena.
Dette viste seg å være en suksess. Jeg gjør det igjen om nødvendig.
Den store dagen opprant og start var noe tidligere enn i fjor, rundt
halv tolv. Altså god tid til å pakke, ombestemme seg, fly på do,
filosofere over hvor mange ganger dette kunne gjenta seg før tiden ble knapp..
Etter frokost sjekket jeg sykkelen som stod låst utenfor:
Yaikes! Noen hadde låst syklene sine utenfor og klart å låse fast bremseledningen
til forbremsen. Og nå er det væske i den, ikke en vaier. *Grumble!*
Gode råd er dyre og jeg starter en av flere runder på ungdomsskolen:
* Hvem eier en lyse blå Gary Fisher uten startnummer?
* Har de som driver overnattingen en skikkelig avbiter? Nei ..
God råd begynner å bli litt dyre. Å ta av strømpa etter fjorårets bremsetrøbbel
er uaktuelt. Kall meg en kylling, men jeg har luftet hydrauliske bremser før.
På bil og mc riktignok, men dette vil jeg ikke! Ikke nå!
Ser at et lag har med en trailer med alle syklene og løper du til den.
Trailersjåføren har en skikkelig avbiter.
Lang og tung, men dessverre veldig, veldig rusten - kan vel dytte en finger
inn der uten at den lider. Vel - vi får forsøke!
"Vi" - heldigvis har sjefen også et startnummer ute i rekken.
Sammen får vi klippet låsen, det tar kanskje et sted mellom 5 og 10 minutter.
Lange minutter syns jeg. Det kjennes jammen ut som oppvarming.
Godt å ha hjelp og støtteapparat når slikt skjer. Puster lettet ut.
Ikke helt den oppvarmingen man ville planlagt dog.
Godt vi hadde god tid. Og hvem tar med verktøy for innbrudd?
Vel, vel, det er å somle seg ned til start med pakksekk og sykkelsekk.
Starten skal gå 11:25 eller 11:30.
Nye runder med grubling over vær, nedbør, luft- og indre trykk.
Endelig nærmer starten seg og jeg stiller meg nesten først i feltet,
midt i under mottoet "Det er lettere å la de raskere sykle forbi enn å måtte
sykle forbi 2-300 stykker".Starten går og jeg forsøker å ta det rolig.
Uff, dette går treegt? Er fort blant de fem første og forsøker å ligge der.
Men før jeg er ute av hovedgata - den er ikke veldig lang - så trekker jeg
feltet. Vel, vel - kan ikke bare surfe inn.
Opp mot Skramstad syns jeg at det går lett og greit. Fort.
Kanskje så fort at det går til helvete i løpets siste faser?
Guffen tanken. Setter ned farten. Peker til siden - men ingen bytter.
Hmmm. Hmmm en gang til og så er det bare å glemme alle andre.
Trekker opp mot Skramstad og tar igjen forrige gruppe nesten med en gang vi
kommer på grusen. Tre stykker stikker da av og jeg klarer ikke - og finner ut
at jeg vil ikke forsøke å følge heller. Løpet er langt!
Passerer Skramstad og spiser småpuljer etter småpuljer, syns det går fint.
Bakkene ned mot Bringbu er mye enklere på ny sykkel med bremser her og
de må ha rettet på løypa også. Ingen behov for å løpe ned bakken fra i fjor!
"Trillebakken" opp er lang, sleip og våt. Det er bare å gå med lange steg og
ikke få alt for høy puls. Setter meg på sykkelen så tidlig som mulig og
roper meg vei blant de gående. Det har begynt å regne, klokka er ca 13:30
Oppe på flatene ved sætrene gjenkjenner jeg en av de tre som stakk.
Han har en lett gjennkjennelig bukse, blomstrete og lilla.
Forsøker å få han med på en liten duo fra gruppe 55 - vi er vel trolig
blant de få om ikke de eneste her framme fra den gruppa-
Får ok og starter å dra. Ikke lenge etter kommer meldingen "Drar du fortere
nå får jeg krampe!" Bra forsøk, men ingen hjelp altså.
Kommer til Kvarstad og tar et par kopper drikke her også.
Syns det er greit å sykle, men begynner jo å kjenne det. Passerer mange.
Rosinbakken. Lang som bare det og tung av regnet. Ta et tråkk om gangen.
Et tråkk til. Og et til. Osv. Utdeling av rosiner - nei, takk!
Det er så sterkt at jeg får trøbbel med halsbrann og så slipper jeg å
tulle med å få de ut av esken også. Drikker isteden.
Bakken er ferdig og så kommer strekket jeg syns er det tyngste opp til
Storåsen. Det er langt, opp og ned og har et par solide bakker.
Finner et hjul, ei rompe, et annet hjul å henge på oppover og kjenner
i hvert fall to ganger at det begynner å murre i låret.
Girer ned og øker kadensen, lar beina løpe raskt og lett. Drikker.
Det hjelper. Gjør vel en feil et sted og reiser meg. Feil, feil!
Setter meg ned og girer til lettere gir. Ikke noe tull!
Regnet er greit, det er sikkert 10 grader varmere enn i fjor og selv om
jeg er klissvåt i sykkeldrakta og supertrøya er det bare fint.
Når de klare brilleglassene er grå er det bare å se to sekunder opp
og så har de høyere makter fikset problemet.
Ned fra Sjusjøen. "Kjør sakte!" Jo, jo. Ligger helt alene. Deilig.
Lar beina bare gå på tomgang rundt.
Bremsene er fine og gode så avkjøringen inn på grusveien går fint.
Der har de også asfaltert noen meter så det er greit å kjøre inn på
grusen igjen. Gruer meg litt til det trange traktorvei-løpet med bare
to spor. Men det tar ikke lang tid, plutselig er jeg visst nede.
Såseterveien, "NB! Humper". Ikke så ille i starten så når det igjen nykker
i lårmusklene girer jeg ned og øker frekvensen og vil drikke litt.
Pokker! Her var det *dumper*. Sliter med drikkeflaska og lurer på om jeg
må kaste den til skogs. Det er siste flaske med drikke så jeg slakker
ned og får plassert den i holderen. *Puh!*
Kjenner det nærmer seg innspurten og det går bratt ned bakken mot hoppbakkene
mens regnet bøtter ned. Det er vanskelig å se, brillene dugger ikke,
men de er kliss våte og vanskelig å se gjennom. Farten er stor og den
bratte bakken rett før bakkene er det løst. Uff! Og så er det ikke bare en,
men 2 - 3 - 4 og hele 5 som ikke kommer opp bakken og har lagt seg i bredden.
Må helt ut i de grønne enger på venstre kant og får hjertet litt i halsen.
Forsøker å ta det pent videre, men i unnarennet/ballettbakken er det enten
masse løs grus eller 4 - 5 elver. Grusen ligger tjukk og er vanskelig å forsere
tross at dette er en hoppbakke. Velger til slutt en av elveløpene fordi
jeg tenker at der er det ikke noe grus igjen.
Heldigvis har jeg kjørt så sakte jeg klarer og det er godt for nederst i bakken
er det "ei myr av grus"/morene og sykkelen synker nesten ned til navet i den.
Det er kjempetungt å komme seg fram. Imidlertid klarer jeg å holde meg på sykkelen
og kommer gjennom grusbeltet.
Siste del er så full av brunt vann at jeg må trå med begge beina i vann.
Det går sakte syns jeg. Føttene har ikke kjent så bastant fuktighet før.
Pleier ikke å bade med sykkelsko!
Mål! Kjenner meg godt fornøyd og kjenner at ting ikke gikk i vasken pga.
den tøffe åpningen og alt regnet i 3 timer. Det var vått, men varmt.
Resultatet blir 4:25, 59:46 kjappere enn i fjor. Jeg er fornøyd!
Det var endel som passerte meg ser jeg i ettertid. Er visst en kylling i
utforbakkene og har tapt mye ned fra Sjusjøen. Men jeg har hatt en fin
tur og er hel. Han som kommer inn i garderoben før jeg går er ikke det:
Han blør mye fra nese og et kutt i overleppa og fra kneet.
Han falt rett før mål - etter de bratte bakkene inne på stadion - og ble påkjørt..
Kjell