Syklet mitt første birkeinerritt etter at jeg fikk anledning til å
overta en plass fra en kollega.
Hovedgrunnen til å gjøre det er at jeg har gått rennet i år også
ved å kjøpe en kollegas plass og fordi jeg er påmeldt Birkebeinerløpet
i år som i fjor så jeg anledning til å se hva trippelen er.
Har ellers ikke vært så opptatt av å sykle Birken.
Debuten startet i et regntungt Rena etter mye venting fordi jeg var
useedet. Forsøkte å bruke tiden før rittet på å drikke godt og spise
vanlig inkl. lunsj. Spiste også en engeri-bar før start.
Det fungerte greit.
Tok på en tynn ull t-skjorte under sykkeldrakta og en tynn regnjakke
over samt noen gamle legons for å holde varmen. Dette fungerte fint
med unntak av fingrene: Et par ekstra hansker var superluksus i rennet
og anbefales for rittet også. Jeg burde lært og det er ikke tingen å
spare på!
Etter erfaring også fra rennet fant jeg meg en plass helt foran i
startfeltet ut i fra tanken at det er lettere å finne sin gruppe da
enn å måtte forbi mange for å lete etter den.
Fant aldri noen gruppe å sykle med, det var mange å passere og ble
også passert av endel.
Det gikk greit opp mot Skramstadsetra og videre.
Forsøkte å drikke opp literen med sportsdrikke fra sekken for å
slippe å gå tom og bli støl senere.
Gikk rett gjennom gå-partiets venstre løp og gjørma rakk til knærne.
Var litt overrasket over den store stigningen i samme parti senere.
Mellomtid #2 ved Bringbusetra og 65km til mål ble imidlertid ødelagt
av at mine Shimano Deore skivebremser da de brått ble borte i bakken
rett før denne.
Løp ned bakken og så at det var kø foran service-bua.
Det var bare å bytte klossene ved siden av servicebua og innse at
løpet var kjørt mht. å vise mitt beste.
Å stå ute å skru i slik vær er en kald opplevelse for fingrene.
Men jeg har gjort det før - det har skjedd før og vil skje igjen *).
Tanken på å bryte kom, men var også en nedtur så jeg fortsatte.
Her gjorde jeg også en feil: Det følger ikke med låsepinner til
klossene med hvert par. Det burde jeg skaffet meg og sluppet behovet
for å rette opp pinnene for å få tredd de inn igjen.
Spar ikke på billige detaljer uansett!
Og jeg tok ikke tiden og hadde ikke med gps så jeg vet ikke hva dette
kostet meg av tid; kanskje 15-20 minutter.
Opp bakkene tok jeg energi-bar nummer to før jeg kjente behovet.
Er allergisk mot bananer så på drikke- og spisestasjonene ble det bare
til at jeg tok en eller to beger med sportsdrikke.
Så var det bare å sykle. dekkene Conti Race King var fine.
Ned mot Kvarstad var det småkaldt og naturen begynte å kreve sitt.
Gikk av sykkelen, tømte tanken min og fylte flaska med vann.
Spiste en New energy da jeg begynte å kjenne kulden ubehagelig.
Syklet videre og passerte mange.
I bunnen av rosin-bakken begynte det å bli trangt da mange gikk.
Få holdt venstresporet oppe så det var litt knot å sykle opp.
Her var eneste stedet hvor jeg ikke fikk giret ned til minste drev
foran, men det var ok å veksle på å stå og sykle opp bakken.
Skiltet "1000m igjen" likte jeg ikke, men det er å ta et tråkk om
gangen. Det virker.
Å få rosinene ut av esken mens man sykler opp der er vanskelig!
Spiste de jeg fikk tak i.
Syklet videre oppover. Hadde mistet drikkeflaska ned et parti,
men var så heldig å få en ny med sportsdrikke fra et par som stod
langs løypa. Hvilken service! Tilskuerne som står ute i slikt vær og
lager stemning og jubler fortjener respons så jeg vinker tilbake.
TakK!
Fikk spylt av sykkelen ved Aksjøen; det var ledig og jeg ville ordne
gir-problemet fra rosinbakken.
Igjen videre opp Elgåsen og Storåsen hvor jeg tok et beger cola.
Mange slet her.
Ved Sjusjøen mistet jeg bakbremsen helt og hadde bare litt virkning
igjen på forbremsen. Det er ikke en fordel ned fra Sjusjøen.
Lysten til å stoppe og bytte var særdeles liten og da ble planen
å kjøre så pent jeg kunne og bruke kroppen som luftbrems
og bare bremse set som var nødvendig, ha så god avstand som mulig til
forankjørende og legge kroppen over bakhjulet ved bremsing og se
om det var mulig å komme til mål uten stopp eller uhell.
Ned fra Sjusjøen ble farten stor, regnet tett og vinden kraftig.
Måtte suge på leppene da regnet gjorde vondt.
Etter at løypa tar av bort og ned traktorveien ble den ganske dårlig
og bratt. Vekslet mellom å ligge i køen ved trilling og forbikjøring
for å finne neste luke.
Kan ikke kjøre fort når jeg ikke kan bremse fort.
Ved et par anledninger måtte jeg bremse med både en og begge føtter.
På den humpete asfalten langs Sjøsetervegen og den lange smale
bakken ned dit var jeg redd for å bli tatt igjen av elitegruppa og la
meg i "sikker" fart helt til høyre. Mange var dårlige til å passe på
at det var mulig å passere på venstre side dessverre.
Pga. bremseproblemene ble det å løpe ned de bratteste bakkene og kaste
seg på sykkeln ved anledning. Syns jeg kom meg greit til mål
forholdene tatt i betraktning.
Det ble veldig kaldt etter målgang og varm suppe hjalp litt.
Kan dog ikke si hva slags suppe det ble servert - tipper
minestronesuppe.
Fikk en god varm dusj etter fortjent utendørs spyling.
Problemene med bremsene er kanskje ikke større enn andre opplevde med
de samme - jeg traff 3 - eller andre ting som drivverk, påkledning
eller uhell. Men det er er ergelig. Det er nok alltid noe.
Jeg er ikke fornøyd med tiden 5:24. Imidlertid har jeg en god
opplevelse av arrangement og egen gjennomføring totalt sett.
*) På sykkelmessa i hallen etter dusjen snakket jeg med en håndfull
menn fra Shimano som sa at slike bremser ikke er beregnet for
MTB-bruk. Det er endel typer bremser som bare har "resin"-belegg og
det synes vanskelig å vite hva som skal kjøpes.
De anbefalte hydrauliske bremser i 590-serien som et minimum.
Mvh Kjell