Ølanmeldelse

Vi vil gjennomgå hver ølsort, kommentere utseende, aroma, munnfølelse og smak, før vi gjør en generell evaluering om hvorvidt dette ølet appellerete til oss. 

Dobbel Dose fra Haandbryggeriet

Det må innrømmes at her var det opprinnelige utseendet litt skuffende, da ølets skum var temmelig luftig og ikke særlig tykt. For mer maltpreget øl hadde dette vært en fordel, men her skulle jeg gjerne sett et tykkere og tettere hode. Ellers er det lite å trekke ned på: Fargen var tiltalende mørkegyllen, og skummet var lettere beige. Som alle de andre øltypene i testen er ølet ufiltrert og upasteurisert, som gjør det ugjennomsiktig.

Aromaen var overraskende mild til å være en Imperial IPA, men man merket likevel en tydelige sødme som kunne minne om den man kan kjenne om man vandrer langs strandkanten ved fjære. Det er lukten fra nyperose og gress fra nærmeste tue, sammen med lukten av tang som frigjør sine aromaer i kontakt med frisk sjøluft. Overraskende var da oppdagelsen av at ved røring av glasset inntrådde det aromaer som jeg assosierte mer med skog; lukten av morkent treverk som man gjerne opplever om man vandrer i skogen en fuktig dag. Nå kan også denne lukten knyttes til morknende drivved på stranden, så vårt opprinnelige bilde er ikke helt borte.

Ved første slurk merker man hvordan ølet åpner seg i munnhulen, for å fylle den hele for en lengre periode.

Smaken utgjorde den kanskje største skuffelsen, da en initiell kraftig sødme ble raskt erstattet av en vedvarende bitter bismak. Med min mors ord – beskt – og med mine egne, vil jeg beskrive den som smaken av villhumle. Aldeles ikke den følelsen man ønsker å sitte igjen med etter å ha drukket en slurk, med mindre Haandbryggeriets plan var å lage et øl man konstant drikker av for å skylle bort den etterfølgende bitterheten.

Generelt sett var dette ølet en skuffelse, fra mangelen på skum til mildhet i aroma til den bitre ettersmaken. Dessuten var hverken utseende eller smak særlig unikt, selv om aromaen trekker litt opp grunnet sitt klare gjærpreg som kommer i tillegg til humlepreget vi forventer oss av en IPA. Det er fremdeles et godt, fyldig øl, og om dere har flasker stående, så drikk dem uten skjensel, men der finnes bedre øl å bruke pengene på.

India Pale Ale fra Ægir

Her ser vi hva vi er ute etter: En tett, hvit, vedvarende krone av skum, og en fin lys gyllenhet i selve drikken. I motlyset fra solen utgjør dette ølet en nesten uimotståelig fristelse mens man klipper plenen for sine foreldre.

Bare mer tiltalende blir det idet man kommer nærmere ølet, og neseborene inntar en frisk humleduft med et tydelig sitruspreg. Selv opplevde jeg dessuten ved omrøring et preg jeg kunne forbinde med de friskere kvaliteter ved lærlukten, og dennes berusende effekt, mens min medanmelder mente at han merket en duft som kunne minne om lukten av solmodne tomater.

Fylden uteblir i starten, men ølet åpner seg om man gidder å holde den noen sekunder i munnen før man svelger. Dette er også den beste måten å få ut smaken på, men hvorvidt dette bør være nødvendig for et sommerøl kan diskuteres.

Det første som slår en ved smaken på dette ølet er krydderpreget, som i kombinasjon med sødmen som trer inn senere kan minne litt om eukalyptus. For å virkelig få noe ut av ølet må man imidlertid vente til sødmen trer inn, noe som ikke skjer før væsken når de bakre delene av tungen. Hold den derfor der før dere svelger. I starten opplever man i tillegg en frisk, men ikke særlig kraftig humlebitterhet. Uheldig er det at også her merkes preg av en litt villhumlebitter ettersmak, men denne balanseres her ved enn mer vedvarende sødme. 

Dette ølet vil Husbjørnens anmeldere anbefale til alle som vil ha et godt, lettdrikkelig sommerøl. Nytes kanskje helst i egen have, gjerne sammen med en frisk salat, men også alene.

India Pale Ale fra Nøgne Ø

Dette er et svært mørk IPA, men fargen kan enda klassifiseres under «gyllen-paletten». I tillegg har den et tett, vedvarende høyt skum som gjør den meget tiltalende å se på.

Aromaen var ikke utpreget på samme måte som de to foregående, men hadde til gjengjeld et meget kraftig sitruspreg, av sorten lime-skall/grapefrukt. Ved omrøring blir den bare søtere og friskere.

Dette var også et meget fyldig øl innenfor kategorien vi nå anmelder utifra, men en fylde som varer lenge.

Smaken er hvor dette ølet utmerker seg, da vi her finner en sødme vi ikke har sett i noen av de andre testølene, som dertil holder utrolig lenge. Vi kan ved rotasjon av glasset spore et tydelig fruktpreg som underbygger dette, med hint av pære, fersken og hylleblomst. Vi må følge opp vårt patosbefengte språk, og bare vedgå at dette er en fryd for ganen.

Dette er virkelig øl av høy kvalitet, som vekker gode minner bare ved tanken på å smake det, og følgelig er en klar anbefalelse til alle med en vellystig tunge. Allikevel er det ikke sikkert at det går av med seieren som det beste sommerølet, da det også godt kan være det fyldigste ølet på testlisten vår, mer velegnet for å nyte over lengre tid sammen med appelsinmarinert svinefilet eller andebryst, enn som tørstedrikk på en varm sommerdag.

Pale Ale fra Nøgne Ø

Igjen oppnår Nøgne Ø det vi er ute etter i et sommerøl: Tett, fyldig krone av skum som holder lenge, og en lys gyllenhet som kombinert med ølets ugjennomsiktighet skaper et fantastisk syn i motlys.

Aromaen var derimot skuffende; man kunne såvidt merke en mild duft av nylig slått gress, muligens med hint av treverk. Aldeles ingen aroma som får deg til å glede deg ytterligere til det tidspunkt der ølet fyller munnen din, åpnes i munnhulen, glir ned ganen og slukker tørsten. Aromaen minner deg ikke på hva du har å se frem til, eller gjenoppvekker minnene om hvordan den forrige slurken smakte.

Dette ølet er også brygget på hvete, noe som merkes på smaken. I motsetning til det forrige ølet balanseres imidlertid gjærsmaken som lett oppstår i hveteøl med frisk sitrus og humlebitterhet. Ølet oppleves først som friskt og perlende, med en kraftig, tørr bitterhet. Etter å ha holdt det i munnhulen en stund åpner det seg, og gir rom til en mer sødmerik ettersmak, med toner av appelsin. Smaken sitter lenge, og oppfordrer til nye slurker, noe som er nettopp det vi søker ved et godt øl.

Igjen har vi funnet en god tørsteslukker på en varm sommerdag. Ølet både ser godt ut og smaker godt, og utgjør et fantastisk akkompagnement til en piknik i parken. Hell, se og nyt.

Publisert 3. sep. 2011 21:31 - Sist endret 15. nov. 2011 21:50