Spis for å leve, ikke lev for å spise...
Først et småkoselig lite regnestykke: Studielånet kan deles på 12 måneder, og gi deg gjennomsnittlig over 7500 å leve for i måneden – det høres ikke umiddelbart så ille ut, vel? Hadde du bodd hos mamma og pappa ville du levd som en konge på et slikt budsjett. Heldigvis er du ikke så bortskjemt og lykkelig nå! For som student er dine største (nødvendige) utgifter mat og husly. Et innlysende poeng; jo billigere du bor, jo enklere blir resten av din økonomiske situasjon. La gå at SiO-leiligheten din er på 10 m3 og at naboene du deler kjøkken med ikke alltid tar oppvasken og stjeler syltetøyet ditt - de fleste overlever selv slik tortur. Dersom du betaler 3500 i måneden har du fortsatt 4000 å bruke opp. Matvanene må kanskje justeres, litt mindre indrefilet og litt mer pasta? Kjøtt til hvert måltid, 5 forskjellige grønnsaker eller Fjordland og Grandiosa vil ikke hjelpe budsjettet. Fantastiske middager kan derimot med relativt lite trening trylles frem på under 30 kroner, og foreldre kan nok overtales til å lage yndlingsretten når du velsigner dem med ditt nærvær. Alternativt kan du holde en kalender over alle arrangementene og foredragene som lokker med gratis pizza eller andre godsaker. Ta med litt ekstra utkledningstøy til de dagene diverse bæreposer med prøveprodukter deles ut på Fredrikkeplassen, og spill like lykkelig overrasket over hver av de seks-sju posene du lurer med deg. En annen løsning er å date han eller henne som bor i penthouseleiligheten på Aker brygge. Dumpsterdiving, å finne mat i søppelkasser, er heller ikke så ekkelt som mange tror, tror jeg. Er du litt skremt nå? Det er ikke meningen, for det skal så klart ikke oppfordres til usunn livsstil, manisk sparing og nøkternhet – du er tross alt student. Dersom kravene til stereotypen skal innfris forventes det at du er en litt uansvarlig livsnyter på lavt budsjett.
...men å leve er ikke bare å overleve
Med andre ord; å kunne spise seg mett og sove er ikke nok. Sosiale arrangementer tar sitt, inngangspenger og drikkevarer like så. Prøv ut det å feste på studentpub'ene eller Chateu Neuf, og spar halvparen av hva du ville brukt i Oslo sentrum. Vil du gå hele veien kan du innvolvere deg i en av de større studentforeningene og spare enda litt mer per enhet alkohol. Pensumbøker behøver ei heller bety døden for budsjettet, de kan stort sett både kjøpes brukt og selges etter bruk for en pen sum. Treningsstudioet kan fint byttes ut til fordel for studentidretten, eller kjøp en sykkel/bysykkel og spar samtidig inn på transportutgiftene mens du blir litt for godt kjent med alle Oslos gater. Heldigvis er leiligheten din så liten at du ikke kommer til å måtte kjøpe noe særlig med møbler og kjøkkenutstyr, men dersom du en gang trenger noe nytt finnes det alltids alternativer til Ikea og Clas Olsson. Loppemarkeder og brukthandler er det mer enn nok av i byen, muligens kan du spille rollen som fattig student helt ut og prute gråtkvalt med selgerne på Grønland. Generelt hver gang du trenger noe tenk litt over hvor du kan få tak i det billigere, og vurder og du virkelig, egentlig, trenger det. Motstå fristelser av og til? Kjøp litt mindre klær og helst på salg – det vil bli nødvendig. Men; å gå på konserter, dra på ferie, festivaler og annet kan også presses inn, tro du meg. Allikevel er det selv her smart å finne smarte løsninger. Det er ikke så forferdelig å jobbe under en festival som det høres ut som, og det finnes alltid billige hosteller. Finner du deg en kontakt i et annet land kan du få overnattingen gratis og en venn som gir deg de beste tipsene som en bonus. Dersom det å bo hos en fremmed i et fremmed land er litt i drøyeste laget kan du melde deg på haikeren.no - for å få det privilegiet å få sitte på med potensielle gale knivmordere på noen av Norges mange øde strekninger.
Det skal jobbes litt ekstra, ting må tenkes over og informasjon må samles – det er en helt annen mentalitet som skal til når kronestykkene står i fare for ikke å strekke til. Dersom du vil ha et på alle måter enkelt, behagelig og rolig kontrollert liv kan du få deg en deltidsjobb for å betale for den sjelefreden overflod bringer med seg. Eller vente på at politikerne skal øke studiestøtten. Hva som er kjedeligst vet ikke jeg.