Så! Atter en semesterstart, med alt fyllerøret og ansvarsfraskrivelsen det innebærer. Ja, mang en morgen i løpet av de neste ukene vil du våkne, forvirret og med tungt hue, og tenke: “Denne dagen skal tilbringes horisontalt og jeg skal absolutt ikke gjøre noe annet enn å se på film og spise smågodt”. Som de trofaste tilhengerne av føre-var-prinsippet vi i Husbjørnen jo er, har vi herved gleden av å presentere månedens filmtips, denne gangen med et slags forsker-tema.
PRIMER
Primer er en rar og veldig fin og ikke minst usedvanelig film. Den ble spilt inn for skarve 7000USD av et crew på skarve 7 mann. Hjernen bak prosjektet, den tidligere ingeniøren og matematikeren Shane Carruth, skrev manus, regisserte, spilte hovedrollen, lagde orginalmusikken og klippet filmen. Den tar blandt annet for seg tidsreiser og multiple kontinuiteter på en såpass infløkt måte at filmen krever at man ser den både to og tre ganger. Filmen hanket, i tillegg til strålende kritikker, inn den svært jeve Grand Jury Prize på Sundance-festivalen. Hva, hææ?
Jo, hør: I veldig grove trekk går handlingen omtrent slik: de to ingeniørene Aaron og Abe skraper sammen et levebrød ved å konstruere og selge tekniske duppeditter fra garasjen. Men en dag finner de ved en tilfeldighet opp en tidsmaskin! Etter en forsiktig forsøksperiode (aksjehandel osv) glir hovedpersonenes handlinger gradvis over i en moralsk gråsone, og snart får menneskets smålighet fritt spillerom. Samtidig går filmens narrativ, som i begynnelsen (i alle fall tilsynelatende) er temmelig lineær, hen og blir en skikkelig tettgrodd labyrint av ulike kontinuiteter, doubles, fail-safe maskiner og jeg vet ikke hva.
Og mer en dette er det egentlig ikke noe vits i å si. Filmen er notorisk for sitt mildt sagt komplekse plot og teknisk presise dialog, og det er nesten umulig å henge med i svingene. Allikevel er den svært spennende. Regien er sjeldent tight, castingen er glimrende og produksjonskvaliteten er høy.
tl;dr Kanskje en av de beste sci-fi-filmene generelt, og tidsreise-filmene spesielt - som har kommet de siste 15-20 åra. En fullblods knallfilm!
Rangering
imdb: 6.9/10
Rotten Tomatoes: 72%
Husbjørnen: 8/10
BAD BIOLOGY
Se her ja, her har Frank Henenlotter (kjent for godfilmer som Brain Damage og Frankenhooker) vært ute og begått film igjen. Denne gangen møter vi Jennifer, og hun er en kåt raring. Hun ble nemlig født med (minst) syv (!) klitoriser, og har en ustoppelig kjønnsdrift. I tillegg er hun hyperfertil og blir svanger i en fei. Faktisk står det så galt til at hennes ikke akkurat yndige små barn blir født bare et par timer etter unnfangelsen. Men Jennifer er en av filmhistoriens mest vanvittig irrasjonelle karakterer og tar både mann og barn av dage mer eller mindre umiddelbart. Hennes lidelse forklares i en bisetning med at hun har “hyper-mutasjon”, som her har en like magisk forklarende effekt som f.eks “kvante-ditt og -datt” har hatt tidligere. Filmens andre hovedperson er Batz, og han har det heller ikke greit. I buksene har han nemlig en diger, narkotika-avhengig penis med en egen, bissar vilje. Og når våre to starcross'd lovers endelig møtes blir filmen skikkelig, fullstendig besynderlig. Ja, sannelig om ikke dette er noe av det rareste undertegnede noensinne har sett!
tl;dr En vanvittig, pervers, litt morsom film. Hvis du absolutt må se denne filmen, så gjør det uten mora di.
Rangering
imdb: 5/10
Rotten Tomatoes: 100% (kun 5 reviews)
Husbjørnen: ganske ekkel og urovekkende sex/10
THE FLY
David Cronenberg er en fin fyr. Han har brukt de siste tredve årene på å hamre ut sin egen lille nisje: body-horroren. Dette ubehagelige universet er befolket av velskrevne og rike karakterer som gjennomgår de forferdeligste opplevelser; transformasjoner, injeksjoner og metamorfoser. Så også i klassikeren The Fly. Her er plottet velkjent nok: den eksentriske men geniale vitenskapsmannen Seth Brundle (mesterlig traktert av Jeff Goldblum i en karriere-definerende rolle) bygger en teleportør og prøver den på seg selv, men har uflaks og får sitt DNA spleiset med DNA'et til en vanlig husflue. Deretter blir det uhygge og drama for fult orkester når Hr. Brundle gradevis blir til Brundlefly. Det fine med denne filmen er at den ikke går rett i horrorfella. Visst er den skikkelig hårreisende skummel, men den bygger også opp en fin (og tragisk) kjærlighetshistorie og har et rikt og ganske nyansert persongalleri, og man sitter igjen med en forvirrende blanding av avsky og sympati. I tillegg er filmen forfriskende fri for CGI. Her går det i mesterlig utført make-up og modeller (Chris Walas vant en Oscar for sitt arbeide i filmen).
tl;dr En skikkelig godfilm som du absolutt burde se!
Rangering
Imdb: 7.5
Rotten Tomatoes: 91%
Husbjørnen: 9/10