Jeg adresserer herved Eders Kongelige Høyhet, i håp om at du vil fare godt med oss i de kommende uker. Vi studenter har alltid vært Eders Høyhets mest trofaste og loyale undersåtter. I har alltid kunne regne med at i hvert fall vi ville bøye oss over Eders porselensalter, og sjenke vårt sårt tiltrengte maveinnhold for at I skulle få regjere fritt også de kommende dager.
Eders suverenitet kan ikke motbestrides; ved enhver anledning der mer enn tre studenter samles, vil I være hovedpunktet i Eders samvær. I får tungene på gli, løsner på smilebåndene og lar samtalen flyte. Våre samtaler bærer videre vitnesbyrd om Eders evige tilstedeværelse, enten I tar Ølets, Vinens eller Spritens form. Vi har lært Eder å kjenne i alle Eders former, og I har gledet oss med dem alle.
De neste par ukene skal vi la Eder herje fritt, og føre våre mellommenneskelige relasjoner med en myndig og mild hånd. Vær særlig barmhjertig med våre kjære fadderbarn, som trenger Eders støtte i denne første, vanskelige tid. Følg med dem, og gjør deres dager festlige og fulle av glede. Skap stemning der stemning ikke finnes, slik at de for en stakket stund glemmer følelsen av å være ytterst alene i verden.
Under Eders banner og til Eders ære skjer foreningen av mann og kvinne. I blåser mot i våre bryst, døver vår følsomhet, og blander kåtskap i vårt blod, slik at vi er i stand til å overgå de uheldige hensyn som holder bestet i vårt indre innestengt. Vi studenter er et selv-refleksivt folk, og trenger derfor Eders herlige barbiturater for å legge bort alle hensyn, og leve i nuet.
Døyv vår smerte, for vi er rammet av en kronisk lidelse, verschmiert. Vi er nemlig smertelig klar over hva som er tapt, uten å være sikre på hva som kan vinnes; studentlivet er en transittstasjon, mellom barndommens oppdagerlyst og voksenlivets bedagelighet. Her på grensen mellom fortid og fremtid råder usikkerheten, for der vår fortid er opplyst og veldefinert, er fremtiden mørk og uklar. Der venter kanskje sjakter og fallgruver, dypere enn vi noensinne har navigert tidligere. Eders nærvær gir oss stødigheten til å fortsette vandringen.
Vi har alltid vært beredt til å ofre både sunnhet og ære, for å få kjempe på Eders slagmarker: De mørke kjellerlokaler, forpestet med stanken av spilte dråper og lyden av ustemte trommer. Men I gav oss styrke til å også takle disse prøvelser. I farte godt med oss i krigen, og mange troféer har vi tilranet oss, men i dagene som kommer vil kampene være mange og harde, og vi ber derfor Eder om å være nådefull.
For hvert slag som holdes, gi oss to til å slikke våre sår og hedre våre falne. La oss beholde vårt vett og sunne fornuft, slik at vi er i stand til å hjelpe våre sårede kamerater såvel som oss selv. Før oss ikke for dypt inn i kampens hete, slik at retrett blir umulig. En vis konge beskytter sine undersåtter, og Hans Kongelige Høyhet, Alkohol, er den viseste av alle konger. Eder vet og vil vårt beste, og vi vil følge Eder hvorhen I går.
Far godt med oss i denne tiden, Eders Høyhet. Den ville ikke blitt den samme uten Eder.