Lage sin egen vin, jaha, hvorfor det? Jo, la meg fortelle: a) du er fattslig og fordrukken, og det første har sin rot i det andre. Her trengs vel strengt talt ingen b), så vi går rett over til det betydningsfulle, nemlig hvordan du kan produsere titalls liter ypperlig vors- eller nachspiel-vin til en pris så hyggelig at den får Ingrid Espelid til å se ut som Idi Amin.
Først: legg til side en 500-600 kroner, og kjøp følgende: To digre bøtter (25-30 liter) Oeschelsmål (måler sukkerinnhold i vina) Gjærlås (hindrer insekter o.l fra å havne i vina, og holder karbondioksiden på et gunstig nivå. Når det ”blopper” i gjærlåsen veit du at vina gjærer – jo lenger mellom hvert ”blopp”, jo nærerer er vina å være klar. Et solid vaskemiddel (bøttene må renses grundig, zalo ain’t gonna cut it. Chempro SDP fungerer fint, det samme gjør damp for de som har tilgang på det) Termometer (temp. bør ligge på rundt/ i overkant av 20 grader for optimal gjæring) Hevert (gummislange, brukes til å ta vina fra den ene bøtta til den andre uten å få med bunnfall) Vinometer (ikke essensielt, men kanskje kjekt og moro. Måler styrken på vina). Vinfilterapparat (tilsettes etter at vina har stått 4-5 dager, gjør at den blir klar og fin) Flasker og korker.
Debutanter bruker gjerne ferdige vinsett, dvs ekstrat av en druesort, som blandes med vann, sukker og gjær, og deretter lager seg selv. Den mer drevne brygger vil kanskje heller benytte seg av markens grøde. Kjenner du noen med hage? Epler, pærer, kirsebær og rips kan brukes. Har du månedskort? Stikk opp i marka og forsyn deg av skogens matfat. Nyper, bjørnebær og krekling, m.m kan brukes. Tommelfingerregelen er at hvis det vokser på tre eller busk og er noenlunde spiselig au naturell, kan du lage vin av det.
Når du har funnet deg et passende utgangspunkt (ekstrat eller bær/frukt), heller du det oppi den ene bøtta. Tilsett gjær og ca. 17-20 liter vann. Bruker du frukt eller bær må du også tilsette sukker. Deretter slenger du lokket på & lar vinen lage seg sjøl. Rist bøtta et par ganger i uka, that’s it. Når sukkeret er brukt opp eller maksimal alkoholstyrke er nådd er vinen klar, og da stopper gjæringen av seg selv.
Videre er det nyttig å føre en loggbok, slik at man i etterkant kan undersøke hva som gikk galt – eller flott! F.eks er det lurt å notere oechselsgraden på viner du er fornøyd med – da kan du sikte deg inn mot denne neste gang du brygger.