Fra Husbjørnen nummer 5, 2006
Så først en liten innføring i hvordan man begynne i RF. Det mest naturlige er å ta del i et kranførerkurs, der lærer man å tappe øl. Hvis kranførerkurset allerede har vært, kan man for eksempel sende en e-post til styret@rf.uio.no og si "Hei, jeg vil bli med!". Videre må man tørre å si hei til i alle fall en person man tapper øl eller steker bafler med, og i tillegg til det bør man tørre å bli med på en internfest eller to samt kanskje en hyttetur.
Har man kommet så langt begynner det å bli farlig. Da har man blitt kjent med folk - og, ikke minst, har folk blitt kjent med deg. Hvis man er riktig uheldig, kan det til og med hende at folk syns du er hyggelig. Mange gjør det kloke valg å slutte før de har kommet så langt. Har man lyst på et strålende studium med mange hyggestunder omringet av koselige bøker og en kaffekopp på lesesalen, bør man passe seg på dette stadiet. Det er nemlig nå det blir alvor.
Etter at folk har oppdaget at du er hyggelig, kan det nemlig hende at man får seg venner blant disse folkene i RF. Disse "vennene" klarer av og til å overbevise folk om at gratis øl og pizza på en generalforsamling er en fin ting, og vips så har man fått lov til å ta et verv i foreningen. Mange med små tanker om seg selv har oppdaget at de duger til noe de også, etter en lignende hendelse. De fleste som blir med og tar litt ansvar slik oppdager etterhvert at det faktisk er både morsomt og trivelig å organisere litt for både andre og seg selv.
En annen vederstyggelig bieffekt av å havne i Realistforeningen er at man kan bli lurt til å få seg jobb. Det går rykter om at om lag halvparten av de som jobber på USIT, er tidligere eller nåværende RF-ere.
Tilbake til RF. Når det gjelder å slutte, fins det flere utveier. Ingen av dem fungerer noe særlig. Den første er at man kan få seg kjæreste som ikke er med i foreningen. Denne muligheten faller som regel på sin egen urimelighet; da det er noe overvekt av gutter i foreningen, blir hele kjæresteproblematikken noe vanskelig. I alle fall for en del. Enkelte har forsøkt å slutte ved å få seg en jobb. Heller ikke dette har vist seg å være noen sikker vinner. Det nærmeste vi kommer er kanskje det å få barn. Det sies at de fleste da blir så opptatt av den nye sjefen i hjemmet at de for en periode (gjerne 15 til 18 år) glemmer hvor godt det er med øl.
Mange lusker allikevel rundt i ytterkanten av foreningen. RF har nemlig enkelte tradisjonelle tilstelninger hvor man både er stolt og glad for å ha med de Gamle RF-erne. Og da snakker vi ikke om gamle sånn som i SVFF hvor de "gamle" har vært med i lusne to år. Vi snakker om de som var med for 20 og 40 år siden.
Resultatet blir at RF er et sted hvor man kan oppleve hvordan studenter rølpet for 150 år siden. Bare møt opp på Høstpølsefest eller Psildefrokost så får du se. Vil du se hvordan studenter rølpet på 80-tallet, kan du møte opp på Harryaften. Vil du vite hvordan studenter rølper i dag, kan du komme på et vanlig RF-arrangement, helst da på en internfest eller en hyttetur, som kun er for de som er med å jobber.
Så hvorfor bekymre seg for over at det er nærmest umulig å slutte, så lenge man har det moro mens det står på?