Fra Husbjørnen nummer 4, 2006
Ikke det at jeg misliker teltet på noen måte, ei heller det teltet betyr - nemlig at de studentsosiale aktivitetene kommer rullende som perler på en snor, arrangert av både Realistforeningen og andre foreninger. Jeg kan heller ikke si at jeg misliker alt det arbeidet som ligger bak hvert enkelt arrangement - ville det ellers vært noe poeng i å være med i en studentforening?
Hva med innsatsen? Den var upåklagelig. I år - som i fjor - jobbet mange realister hardt med mange forskjellige ting for å få til de arrangementene vi ville ha slik at de ble slik vi ville ha dem. Nå hadde vi også en ekstra utfordring i det å ikke ha sitt eget kjellerlokale - en utfordring vi tok på strak arm.
Innsatsen kan imidlertid ikke kun måles i fatmeter eller liter per sekund, nei, mange studenter gjorde en innsats det er vanskelig å måle. Jeg snakker nå selvfølgelig om de mange heltene i rødt: fadderene. Ved kontinuerlig å stille seg til tjeneste for de nye studentene gjorde de det å finne seg til rette på en stor og kronglete utdanningsinstitusjon som UiO langt enklere for mange fremtidige biologer, informatikere og matematikere.
Kan jeg si at jeg misliker resultatet? Nei, jeg kan ikke det. Realistforeningen og våre medlemmer har dette semesteret vært minst like aktiv som de mange semesterene vi har vært utstyrt med egen kjeller i Vilhelm Bjerknes. Jeg vil faktisk påstå at Realistforeningens opplegg rundt semesterstartsfesten og Pub-til-pub har klart å måle seg med både fjoråret og året før det - enkelte vil til og med hevde at alt ble mye bedre i de nye, provisoriske lokalene. De teknisk anlagte medlemmene i RF-regi gjorde, som alltid, en utmerket jobb.
Når det er sagt, mye av jobben ble også gjort av de store folkemengdene som vandret Blindern i denne perioden - for hva er vel en fest alene? Å studere er ikke i seg selv nok til å kunne omtale seg selv som student, man bør også fordype seg i alt det på Blindern som ikke er pensumrelatert. Nå som vi har festet oss til Blindern kan vi si oss ferdige med larvestadiet, og da trenger vi alle de impulser som skal til for at vi en gang skal bli mennesker, fullt utstyrt med alle de antennene vi trenger for å føle oss frem i verden.
Men ikkeno' hastverk. Nå er det sent, og jeg trenger en øl.
